Å

Eit år er lengre enn 400 dagar

2008-12-09T12:54:00.000-08:00

Eg gjer opp, eg har masse rare, tekniske problem med denne bloggen. Det er syns, for eg har hatt han lenge, men no er eg lei.

Vær så god.

Søknad, fordi det eg vil er dette.

2008-10-14T12:16:00.000-07:00

Kva skal eg gjera?

Reflektera meg sjølv, eller i alle fall det som er min eigen skrivestil. Eller det eg vil at min eigen skrivestil skal vera.

Spenstig språk og morosamt, men seriøst og grammatisk korrekt. Nøye, velplassert, forståeleg, ikkje for lange setningar, perfekt lengre på teksten... og ærleg. Eg vil jo vera ærleg. Eg er ærleg. Eg skriv ærleg.

Er det bra nok? Skinn det igjennom at dette er perfekt, dette er sånn det skal vera.

Tenk om det ikkje er det?

Gjer det eigentleg noko? Eg kan jo berre prøva igjen seinare, og jo lenger eg venter, jo meir sannsynleg vil det vera at eg faktisk kjem inn, at eg blir ein av dei.

Er eg i det heile tatt klar no, uansett? Er eg ikkje veldig engasjert i mitt liv her, i Stavanger, min vugge? Vil eg reisa, flytta min veg, i januar?

Vil eg eigentleg det?

Eg kjeder meg jo litt, det er ikkje det same lenger. Men noko er framleis bra, noko til og med betre.

Heilt klar kjem eg nok sikkert aldri til å bli. Likevel kom eg meg jo av garde sist gang, og det var til ein annan del av verda, over Atlanteren. Dette er berre i Noreg, ikkje så langt vekke, og no er eg vane med å bu åleine òg.

Mest av alt er eg redd for å ikkje vera god nok, trur eg.

Det er eg vel ikkje heller.

Eg er så nervøs, så redd, eg er så teit, kvifor har finn eg ikkje vitnemåla mine, kva skal eg gjera? Attestar, eg hadde heilt gløymt det ut, sjølv om eg visst eg måtte ha det, no er det for seint.

Faen.

Eg er visst ikkje vaksen nok uansett.

----------------

Now playing: Radiohead - Pyramid Song

Det sa stopp.

2008-07-31T04:20:00.000-07:00

Og stoppa, det gjorde det. Alt i saman. No går eg stort sett rundt i ein uforklarleg tilstand og prøvar å kjenne på korleis eg har det, kva eg kjenner. For det skal ikkje vera så lett å vita, eigentleg, i alle fall når det varierer heile tida.

Når ein går og smiler det eine augeblikket, og svarar "takk, det går heilt bra" til folk sine kondolasjonar; medan ein det andre augeblikket står og ser kor liten og aleine ein eigentleg er, før ein ramlar saman på golvet og ligg og hulkar.

Sola skinn, meir enn på lenge, i alle fall i dette landet, og det gjer meg varm. Varm er ein bra ting, tykkjer eg. Og vatnet er og varmt, så då kan eg bada, som er noko av det beste eg veit om i heile verda. Eg har fått litt mindre vakter på jobben, så eg har fått nyta det, og eg fikk jobba på Gla'maten, som er kjempekjekt. Menneske, eg har fått masse tid saman med venar og familie, og det har vore fint. Men dette skremmer meg igjen, fordi dei forsvinner, nesten alle saman. Studera, dra i militæret, døy... Går stort sett i sånne ting.

Eg skulle ønska eg kunne gjera noko med det. Setta verden på pause og bare bestemma sjølv. Som sjølvsagt er forferdeleg, alle skal nå få velja sjølv, og er glade for alle som har kome der dei ville, og som har store planar.

Kanskje verdsett eg og dei få som blir igjen ekstra mykje no, som og er ein bra ting.

Men likevel, eg blir, og eg har same jobben, som eg plutseleg her om dagen blei lei, då eg fekk så mange skumle, vanskelege kundar at eg stod og grein på bakrommet når alle hadde gått sin veg. Eg trur ikkje man skal undervurdera å gå skikkelig lei; ein skal gå vidare når det er tid for det. Ein treng ikkje akkurat springa i veg med hendene i vêret og skrika som om Gamleerik sjølv var like bak, men når ein ser at ting byrjar å bli litt for likt, litt for lite givande, og rett og slett litt for grått og keisamt, vil eg seie det er på tide å begynna å foreta seg små endringar med si eiga tilvære.

Eg gjekk ned i byen og handla chiliolje eg skal bruka når eg lagar mexicansk mat, pesto til pastaen, nykverna kaffe, engelsk frokostte, telys til å ha på kjøkkenet, ei ny kokebok og ein CD eg hadde hatt lyst på i evigheitar. Bare for å gjera min lille heim litt meir koseleg å opphalde seg i. Det hjelpte det, heil fram til neste morgon då telefonen vekte meg opp med dårlege nyheiter.

No veit eg ikkje heilt kor eg skal gjera av meg.

Men tingen er i alle fall, desse små tinga eg kjøpte, dei var eigentleg nok til å gjera alt litt betre, det var jo berre tilfeldig at dei dårlige nyheitene kom så kort tid etterpå.

Poenget trur eg er, at alt endrar seg, og då er det farleg å berre la seg sjølv stå i ro og observera. Ein skal ikkje flytta til ein annan by før ein er klar, og ein skal ikkje studera noko vilkårleg berre for å komma i gong, og ein skal i alle fall ikkje verva seg til militæret berre for å sleppa å kjeda seg, men ein SKAL passa på å ha det så bra som ein best mogleg kan, sjølv om det ofte er vondt og sjå på, at menneske forsvinn, at vener flyttar sin vei, og at livet ser ut som om det smuldrar vekk.

Eg trur og, at eg er miserabel og redd, og at eg er nær ved å mista kontroll, men at ting eigentleg ikkje kjem til å bli så veldig ille. Det hadde i alle fall vore utappert å gje opp no.

----------------

Now playing: Okkervil River - A Girl In Port

Døden

2008-04-12T05:07:00.000-07:00

1: Eg er no heilt sikkert på at ein kan kjenna det på seg når nokon som står ein nær dør.

2: Eg er ikkje trist, eg kjenner det ikkje i det heile tatt. Eg har alltid sett for meg at det kom til å vera knust denne dagen, men så er det ikkje.

Film - I

2008-03-30T04:04:00.000-07:00

Dette er eit nytt prosjekt, der eg har planar om å skriva ned masse tips om filmar folk burde sjå, i alle fall ut i frå min personlege filmsmak. Men akkurat i første omgang vil eg kun presentera filmsmaken min, samt eit par andre ting, før eg seinare går over til å skriva om mine personlege favorittar innan forskjellige genere.

Eg likar ikkje å henga meg veldig opp i genere, fordi eg ikkje klarar å vela ut ein favoritt, på same tid som eg syns det er vanskeleg å plassera filmar, frå tid til annan. For å gi deg ein idé om kva slags filmperson eg er, gjer eg det heller på denne måten:
Eg er stor fan av Quentin Tarantino, Jim Jarmusch og Tim Burton. Eg er fan av uforutsigbarheit og originalitet, men nokon gonger kan det vera godt å sjå enkle filmar som alltid endar med at Hugh Grant får kvinna han vil ha. Gudfaren, Star Wars, Moulin Rouge, Napoleon Dynamite og Trainspotting er alt ting som fall i smak, og det er ingen på skjermen som får meg til å le meir enn gutane frå Monty Python. Og greit, dei tre nemnde regissørane mine er amerikanske, men eg har eit generelt inntrykk av at det er britar og franskmenn som er meistrane når det kjem til kunsten filmskaping. Det skal seiast at det skal mykje til for å imponera meg med skrekkfilmar og komediar, men det er slett ikkje umogleg...

Så då veit du det. Eg kunne sikkert skreve meir om det, og men eg har ikkje tenkt å kjeia dykk, lasere. Over til neste ting:

IMDB. Filmspesialisten på nett. Dei har mykje interessant. Fakta, bilete, sitat, soundtrackinformasjon..... og lister. Som ei byrjing vil eg difor låna deira liste over dei beste filmane i verda. For dei er ikkje så dumme, dei som stemmar over kva filmar som hamnar på lista. Eg har ikkje sett alt, så eg har ikkje grunnlag for å gå god for ho, men eg tvilar ikkje på at dette er mykje i seg sjølv, bare dette.

1.	9.1	The Godfather (1972)	269,541
2.	9.1	The Shawshank Redemption (1994)	318,800
3.	9.0	The Godfather: Part II (1974)	154,341
4.	8.9	Buono, il brutto, il cattivo, Il (1966)	88,379
5.	8.8	Pulp Fiction (1994)	273,531
6.	8.8	Schindler's List (1993)	183,165
7.	8.8	One Flew Over the Cuckoo's Nest (1975)	137,246
8.	8.8	Star Wars: Episode V - The Empire Strikes Back (1980)	193,002
9.	8.8	Casablanca (1942)	119,842
10.	8.8	Shichinin no samurai (1954)	67,096
11.	8.8	Star Wars (1977)	232,975
12.	8.8	The Lord of the Rings: The Return of the King (2003)	244,856
13.	8.7	12 Angry Men (1957)	64,833
14.	8.7	Rear Window (1954)	79,486
15.	8.7	Goodfellas (1990)	149,198
16.	8.7	Cidade de Deus (2002)	93,786
17.	8.7	Raiders of the Lost Ark (1981)	165,864
18.	8.7	C'era una volta il West (1968)	44,586
19.	8.7	The Lord of the Rings: The Fellowship of the Ring (2001)	277,737
20.	8.7	The Usual Suspects (1995)	188,172
21.	8.6	Psycho (1960)	97,783
22.	8.6	Dr. Strangelove or: How I Learned to Stop Worrying and Love the Bomb (1964)	113,317
23.	8.6	Fight Club (1999)	243,247
24.	8.6	The Silence of the Lambs (1991)	166,834
25.	8.6	Citizen Kane (1941)	102,972
26.	8.6	North by Northwest (1959)	64,796
27.	8.6	Memento (2000)	178,528
28.	8.6	The Lord of the Rings: The Two Towers (2002)	228,845
29.	8.6	Sunset Blvd. (1950)	34,540
30.	8.6	It's a Wonderful Life (1946)	72,617

Draumar og fakta

2008-03-29T11:44:00.000-07:00

Ein rasist kan aldri rettferdiggjera sitt syn for andre, uansett kor mange eksempel han visar til, for når alt kjem til alt, kan ikkje menneske delast inn i rasar uansett, og om dei kunne det, ville eksempla bare ha representert enkeltindivid eller kanskje små grupper; avvik, unntak.

Takk for meg, eg skulle gjerne ha skreve meir, men eg brukar nok tid på å skriva andre ting for tida.

Har eg nemnd at eg vil bli journalist? For det vil eg. Og eg seier gjerne takk til forskjellige lure tips. Bror er veldig flink med det, utan at eg ein gong har spurt han om det, takk for det.

word on the street

2008-02-23T06:11:00.000-08:00

Eg fekk nettopp høyra "Herregud, eg er så imot dette med å utgjevna forskjellar! Tenk så keisamt det hadde vore om alle skulle gjort det same, heldt på med det same og vore dei same!"

Ja, for det er jo det folk meiner når dei snakkar om å gjevna ut forskjellar?

Eller kva med at alle skal ha moglegheita til gjera det dei vil utan begrensingar på grunn av kjønn, legning, etnisk tilhøyrigheit og siffer på bankkontoen? Kanskje å gjevna ut forskjellane rett og slett eigentleg er ein måte å la folk vera forskjellege på grunn av at dei gjer dei vil, framfor å måtte vera forskjellige frå andre på grunn av at dei er født inn i eit samfunn der me har normer for normalitet?

a thousand splendid suns

2008-02-15T10:16:00.000-08:00

Khaled Hosseini heiter forfattaren, som skriv romanar som handlar om heimlandet Afghanistan. Han skriv historier, som er så ekte og så smertefulle at ein sitt med ein stor klump i magen og tenkjer "Herregud, det er så mykje grusomheit i verda", sjølv om ein veit det er ei roman ein har framfor seg. Det kunne vore ekte, alt saman. Det kunne faktisk ha skjedd. Og det har sikkert skjedd og, kvar einaste hending han har fått ned, svart på kvitt.

Dette har eg nemnt før, i samanheng med boka The Kite Runner, som eg framleis anbefaler alle å lesa, ettersom det er ei bok som gjorde mykje med meg, og som eg elskar. Men no tenkte eg å skriva om den andre romanen hans, A Thousand Splendid Suns.

For å vera rettferdig: Hadde eg lest A Thousand Splendid Suns først, hadde den sikkert gjort like mykje med meg som The Kite Runner, men no var eg litt klar over kva eg skulle venta meg.

Historia er ei heilt anna. Den er delt i fire delar, men eg vel å dela den i to her. Først får vi møta den rundtom 15 år gamle jenta Mariam, som har vakse opp saman med mora utanfor ein landsby i Afghanistan. Ho har ein far som ho ser ein gong i veka, med som ho ikkje kan bu hjå, fordi mora hennar eigentleg berre var tenaren hans. Men ein dag bestemmer Mariam ser for å dra til faren sitt hus i landsbyen, og dette ender med å snu livet hennar totalt på hovudet. Det heile endar med at ho blir tvangsgifta til den rundtom 45 år gamle mannen Rasheed i Kabul.

Ca. 13 år seinare blir den rundomt 14 år gamle jenta Laila gift med same mann, etter at alle ho hadde nær har droge sin veg på den eine eller den andre måten. Ho og Mariam er no to begge hans koner, og vidare handlar boka om deira forhald til kvarandre, mannen og barna Aziza og Zalmai.

Dette var utan å røpa noko større, eg vil ikkje øydeleggja; mitt mål er jo å få fleire til å lesa.

Historia strekkjer seg over eit langt tidsrom, og ein får med seg store delar av Afghanistan si historie, og korleis konfliktane og maktendringane i landet påverkar enkeltmenneske sine liv. Den er smertefull, men inneheld også delar som får deg til å smile, om det så berre er for ei lita stund. Det finst nemleg ikkje grenser for kor mykje smerte du på kravla deg igjennom, men eg lovar deg; det er verdt det på alle tenkjelege måtar.

Dette vil eg kalla ein god morgon

2008-02-02T08:03:00.000-08:00

Moglegheita til å sova lenge, og å vita at ein ikkje TRENG å gjera noko som helst krevjande i laupet av timane som kjem etter att ein har vakna.

Ute er det kaldt, og snøen ligg på bakken. Fargar alt kvitt, gjer dagen lysare og kanskje til og med litt lenger.

Åleine heime i ny leilighet, med rista brød og te til frukost.

Radio, som merkeleg nok spelar usannsynleg mange passande, hyggelege songar og ingen reklame.

Ei stor, tjukk bok ein ikkje kan venta med å lesa vidare, fordi den er så spennande.

Teppe.

Eit generelt positivt syn på tida framover.

----------------
Now playing: The Mars Volta - Vicarious Atonement

1. Februar

2008-01-30T05:40:00.000-08:00

Viktige ting med første februar:

1. gå med grønn t-skjorte for å "stoppe global oppvarming" (meir ein demonstrasjon mot dei høge CO2-utsleppa rundt forbi i verda, vil eg tru)
2. opninga av Hansi si utstilling på Sting (19.00 - 23.00)
3. Hot Electronic Music på Tou Scene; Fitts For Fight og Kiss Me I'm Electric... i tillegg til Stöv, som eg ikkje veit noko om. (21.00 - 03:00)

Eg flyttar òg inn i ny leilighet, men det er eigentleg berre ein merkeverdig hending for mi eiga del.

Livet

2008-01-25T06:40:00.000-08:00

Så sitt eg her, på randa til mitt nye liv. Som alt i alt eigentleg ikkje er eit nytt liv, for vi har ikkje fleire.

Jobben har eg fått. Leiekontrakten for leiligheten er skrevet under på. Skattekort i boks. Alt er fiksa. Noko som bare er ein løgn, for det er framleis mykje som manglar, og eg kjenner eg treng litt tid for å få stabla dette skikkeleg på beina, livet mitt.

Men snart er eg borte frå alt det eg ikkje likar med dagens butilstand, kva no enn det var for noko. Det er ein positiv ting. Så sjølv om eg ikkje har orden, er eg kvitt eit problem, eller kanskje til og med fleire. Diverre er eg redd for å ha skaffa meg eit nytt. Er det slik det fungerer? Eg har fått inntrykk av det.

Akkurat difor er det bare å kasta seg i det, for det blir ikkje perfekt uansett kor lenge ein ventar.

Eg veit ikkje heilt kva eg skal gjera, så eg les og ser. Eg går på biblioteket, og byrjar å lesa i ein vilkårleg bok som ligg på eit av borda. Andre tar valet for meg. Det siste eg las, var eit amerikansk kunstarmagasin. Eg blei ikkje imponert, og lærte ingenting eg føler eg har bruk for.

Eg sitt på biblioteket sine datamaskinar, men eg ser ikkje særleg mykje på skjermen; eg ser på menneska som vandrar utanfor. Eg tenkjer på kven dei er, og kvifor dei ikkje er ein annan stad, og kvifor dei ikkje ser inn og tenkjer det same om oss som sitt der. Eg ser masse vakre menneske, me har mange av dei i Stavanger, tykkjer eg. Men eg snakkar ikkje til dei, for eg veit at eg i 90% i tilfella blir skuffa på ein eller annan måte, og har rekna ut at det beste er å leva med illusjonen. I hvertfall så lenge det er forsvarleg å ikkje vite sanninga.

Har man først prata med eit menneske, må man med ein gong sjå etter den ekte personen bak ansiktet.

I dag såg eg ein heil menneskegruppe kledd i svart gråte mens ei kledd i fargar song. Eg lyg. Eg såg det ikkje, eg var ein del av det. Men det verste var ikkje mi sorg, eller dauden i seg sjølv, det verste var å sjå sonen hans, kor knust han var. Det smerta alle som var der, det er eg heilt sikker på.

Og så. Korleis familiekonfliktar ikkje kan leggjast til side ein gong ved slike anledninger. Eg er glad for at vår familie ikkje er så splitta og øydelagt, sjølv om den ikkje er veldig samansveisa heller.

Kva er det eg seier? Min familie er så splitta at eg har to. Men det gjer ikkje eigentleg noko, så lenge dei ikkje kranglar lenger. Noko dei ikkje gjer.

I dag fotograferte eg min eigen far og ein av hans beste vener med tårer i auga, mennene på fem og førti år.

Bilete

2008-01-21T17:35:00.000-08:00

Dette er eit prosjekt.

Og om nokon skulle lura på kvifor eg har dette i tillegg til Flickr: Sjå, tenk, tolk.

Kulturhovudstaden 2008

2008-01-17T14:07:00.000-08:00

Den store Kulturbyen. Kulturhovudstaden.

Det skal visst skje masse her i år, mye meir enn til vanleg. Meir konsertar, meir utstillingar, meir greier som har med Kultur å gjera. Det er det mest spennande med heile opplegget syns, eg. At det skjer meir enn vanleg. Det er i alle fall det som er meininga.

Eg syns ikkje det er så imponerande utover det. Stavanger kjem til å bli sote på kartet for dette. Nei?!? Det gamle spørsmålet: Kva for ein by var kulturhovudstad i 2007? (Eg er ikkje så utruleg original nei, men det er faktisk morosamt å sjå kor mange som kan svaret. Eg har ikkje møtt nokon utanom Eirik og Hedgar d så langt..)

Eg gjettar det var ein svært stor prosentdel av Noregs befolkning som såg TV på laurdag og tenkte "HÆÆÆÆ??!!??" når dei såg nyheiter frå opninga. "Kulturhovudstad? Kva faen er det for noko? Og kvifor er Stavanger det??"

Og når me først snakkar om sola: Opninga, brukte dei (?) verkeleg 1/5 av budsjettet på den? Deeet var vel litt drøyt? Og eg var ikkje kjempeimponert. Ok, eg gjekk glipp av kjempeinsektet og fyrverkeriet, så eg kan kanskje ikkje uttala meg, men... likevel. Syklar i breiavatnet, rotete, absurde paradeinnslag og opera? Skeptisk.

Eg skal ikkje overdriva, noko var drittbra. Likte spesielt godt det aller første innslaget i paraden, den rustne båten med øst-europeisk musikk. KJÆRLEIK. Og han som sykla over, eg meiner OVER, tusenårsstaden, var flink. Og konserten på Cementen, eg likte han kjempegodt. Poenget mitt er bare at eg ser ting ein kunne droppa å brukt masse pengar. Kanskje.

Eg veit ikkje kva eg meiner, eg likar at Stavanger er Kulturhovudstad, men eg forstår ikkje heilt kva det vil seie, og heller ikkje kor mye det vil ha å seie for kor kjent byen er, og for framtida.

Kva skal resten av pengane bli brukt til, forresten?

----------------
Now playing: David Bowie - Moonage Daydream

Nyttårstale?

2007-12-30T17:01:00.000-08:00

Om under eit døgn er 7 blitt bytta ut med 8, og ein stor prosentdel av oss alle er høgst sannsynleg berusa, eller saman med nokon som er det. Dette er stort. Eitt nytt år, stort. I alle fall verkar det som om mange likar å tru det.

Jens Stoltenberg skal halda nyttårstale, og alle gleder seg og gruar seg til å høyra kva han har å sei om barnehagar og om å redde verda frå global oppvarming.

FÅKK JENS.

Kan nokon sei meg kvifor regjeringa har lagd så fine, ambisiøse mål, men ikkje gjer ein dritt?

Og be han henta heim desse soldatane, er du snill.

Eg skal fortella eit lite eventyr:

Det var ein gang ei lita jente som var bestemte seg for å bli medlem av AUF, fordi ho tenkte at saman med alle desse flotte ungdomane med gode meiningar, skulle det nå kunne gå an å hjelpa Arbeiderpartiet inn på skinnene sine igjen. SÅ FEIL TOK HO. Og ho gav opp, etter å ha innsett at Arbeiderpartiet gjer kva dei sjølv vil. Dei tar innspela frå AUF, LO og dei andre regjeringspartia til etterretning, men det er ikkje akkurat ofte det har så mykje å seie. Den einaste som kan klara å OVERTALA Arbeiderpartiet til noko, er pressa. Fordi pressa bestemmer kva folk skal meine, så når pressa seier at noko er feil, må Arbeiderpartiet til slutt sei seg einig. Etter litt kamp, så klart.
Arbeiderpartiet har sote med for mykje makt alt for lenge, og har gløymt etter eller anna viktig igjen på vegen, utan at eg heilt klarer å setja fingeren på KVA.

Men det var ikkje dette eg skulle skriva om, det bare blei til det. For det er siste dag i dette året, eit stort år for min del. Eg gjorde meg ferdig med den helvetes videråande skulen og reiste til Nicaragua, der eg lærte meg spansk, i alle fall sånn relativt godt. Eg kom heim, og alt var annarleis enn kva det var før eg reiste, og eg sitt igjen med ein tom kjensle av å ha mista noko, og med ein heil blank framtid.

Det er, når alt vatnet har fordampa ut av gryta, DET som ligg på botn og gjer at eg er sånn eg er for tida, korleis det enn er. Folk merkar det hvertfall, i alle fall dei som har gitt det litt tid og har sett litt ekstra. Dei seier det, og spør kva som er greia. Vel, dette er mitt einaste svar.

Eg veit ingenting, men eg har planar, og dei er så bra at eg ikkje trur på at det kjem til å skje, sams med at eg kjenner at dei bare MÅ skje, for mitt eiga beste. Eg skal på Roskilde, der alle saman skal bu i ein stor leir og bruka lavoen til Oli som partytelt, og etterpå skal eg til Berlin, før eg skal til Cuba. CUBA. CUBA CUBA CUBA,

Men tenk om Castro døyr? Då er planane allereie øydelagt.

Og etterpå skal eg på SU-sommarleir. Eg syns det høyres sjukt anti-klimaks ut etter å ha snakka om alt det andre eg skal.

Dessutan har eg og Martine avtalt å slutta å røykja. Som nyttårsforsett.

Eg har aldri hatt heilt trua på nyttårsforsett, for eg har aldri sett at det har funka, for andre folk. Foreldre og sånt, veit du? Eg fatte ikkje at eg ikkje før nå har innsett at det ikkje har noko å seie kva andre har klart og ikkje klart på det punktet, fordi alle menneske er forskjellige, og om ein klarar det eller ikkje kjem bare an på tru og vilje.

Eg feilar, fordi eg ikkje har tru og vilje.

Det var ikkje oppmuntrande.

2007. Eit år eg kjem til hugsa.
2008. Eg veit ikkje noko om det året endå.

Og eg skal slutta å røykja, det har eg og Martine avtalt.
Eg syns nyttårsforsett og trua på at eit nytt år skal bli betre enn eit gammalt, men kanskje, bare kanskje, er det bra at dette fiksjonelle skiftet verkar så stort og viktig.

Det gjer kanskje.... HÅP?

Drøyt

2007-12-26T02:07:00.000-08:00

Juleaksjonen til SU var det første eg nokon sinne var med på som medlem i ungdomsorganisasjonen. Mitt bidrag til aksjonen var litt løpeseddelutdeling, pep-talk og skiftveksel med Linn, som låg på bakken å var "skutt barn i Betlehem" til ho heldt på å døy av kulde. Dei andre elementa i aksjonen var Marius som demonstrerte mot dei høge arealprisane i Stavanger, der han sat på ein liten stol med teppe på seg og eit skilt med pris for hans nye bustad, Kjersti som barnearbeidar som lagar julegåver for rike nordmenn, og gratis Fairtrade-kaffi. Aksjonen gjekk fint, sjølv om det var nokre som syns det daude barnet var alt for blodig og drøyt. Vel, det finst eit bilete av meg på Facebook etter at eg tok over for Linn, og det har eg fått reaksjonar på som eg syns var mye drøyare! Eg blei kalla antisemitist. Eg gidd ikkje nemna namn, men eg kan avsløra at det var ein ung FpU- og FrP-ar som sa det, så klart, og her er mitt svar:

Eg veit at ein ikkje skal bruka Wikipedia som kjelde, men uansett kor eg ser, vil eg nok til slutt få det same svaret over alt: "Antisemittisme er vanlegvis synonymt med jødehat."
Jødehat? NÅR har eg nokon sinne uttrykt jødehat? Eg har ikkje ein gong fordommar mot jødar, og heller ikkje Israelere. Eg har faktisk aldri sagt eit ord som er meint som kritikk mot verken israelarane eller jødane, i heile mitt liv. Det eg kjemper imot, er den israelske staten si apartheid-politikk retta mot det palestinske folket, SOM mange jødar og til og med israelere er imot. På kva måte er dette det same som anti-semittisme? Jo, på same måte som verda bare er svart og kvit.

Og så, sidan eg har prata om aksjonen, tenkte eg òg å leggja ut bileta som Øystein tok den dagen. Håpar ikkje han har noko imot det.

Kjersti som barnearbeidar

Marius sin nye heim

Linn som skote barn i Betlehem

Og meg som det same

5

2007-12-20T12:53:00.001-08:00

5
Originally uploaded by Сашик,детка

Eit fantastisk bilete, som eg ville at folk skulle sjå.

I staden for å kommentera innlegga deira...

2007-12-12T03:19:00.000-08:00

...vil eg heller anbefala alle å sjekka ut Tankepolitiet, som ikkje berre er bra, men òg smart, brutalt og hendelsesrikt akkurat no for tida.

For you, a thousand times over

2007-12-11T17:23:00.000-08:00

I morgon må folk skrapa isen av bilrutene igjen. EVENTUELT KAN DEI TA BUSSEN??

Vegen heim var glatt for meg med sommarskoa mine. Det gjekk fint, men eg var litt rett for å detta der eg gjekk med bassgitaren på ryggen i nattemørket. Jepp, nytt band har starta opp. Det har ikkje namn ennå, men instrumenta er gitar med diverse effektar, keyboard, klarinett, bassgitar og cello. Eg trur det kan bli bra.

Eg var eit par dagar ute på Brimse for å besøka familien og for å passa småsøstrene mine. Der blei eg ferdig med The Kite Runner av Khaled Hosseini, ei bok eg likte fantastisk godt. Den var ekte; ikkje ei sann historie, men kunne like gjerne vore det. Smertefull, direkte, vakker. Du kan ikkje vita slutten for der som å vita kordan livet går for eit menneske, og du lærer antagelegvis mykje om Afghanistan. Psyken til menneske er særs sentral, saman med historia til Afghanistan, og eg elskar den. Nokre gongar er det heilt rett å få ting som dei er, ikkje skjult i biletbruk og musikk.

Sitert frå boka:

"I became what I am today at the age of twelve, on a frigid overcast day in the winter of 1975. I remember the precise moment, crouching behind a crumbling mud wall, peeking into the alley near the frozen creek. That was a long time ago, but it’s wrong what they say about the past, I’ve learned, about how you can bury it. Because the past claws its way out. Looking back now, I realize I have been peeking into that deserted alley for the last twenty-six years."

"Children aren't coloring books. You don't get to fill them with your favorite colors."

Angåande Afghanistan, eg syns krigen er ein vanskeleg sak. Eg er heilt imot at me skal vera her, men eg ser òg vanskane med å trekkja seg ut no som me først er blanda inn. Eg trur eg veit kva eg meiner, men eg er endå ikkje 100% sikker.

ei beretning om to måner

2007-12-06T17:46:00.000-08:00

Eg har kjærleikssorg og store planar
dei heng ikkje saman
ikkje med ein einaste tråd

Dei er samla
men hang aldri saman

Trur eg?

og planane er store
men klarar ikkje heilt
å fjerna smerta

Kanskje fordi det berre er
håp?

----------------
Now playing: The Beatles - Because

Fakta om Nicaragua

2007-11-28T14:45:00.000-08:00

Sånt som kan vera nyttig å vita før ein reiser dit:
--- Går du til lege, uansett kva som feilar deg, regn med å få beskjed om å drikka Getorade for å bli frisk.
--- Om noko skal ta 20 minutt, tar det ein time. Om noko skal ta 4 timer, tar det 6 og ein halv. Om noko skal ta 3 dagar, tar det 5. Du tar greia?
--- Er du kvit jente: folk på gata kjem til å ropa "chela" til deg, saman med diverse kjærleikerklæringar og/eller vulgære uttrykk.
--- Er du kvit gut: nokon kjem til å kalla deg deira beste ven etter særs kort tid.
--- Ein feirar ein eller annan helgen eller liknande nesten kvar einaste dag, gjerne med heimelaga fyrverkeri som berre gir frå seg lyd, ikkje fine visuelle greier.
--- Om det er noko rart som skjer der, gjerne den same tingen kvar einaste dag, ikkje håp på at nokon av dei som bur der kan svara på kvifor det skjer.
--- Om ein taxi allereie har passasjerar i bilen, tyder ikkje det at det at han ikkje vil ha fleire med. Men ver klar over at han kan kjøra drittlangt for å sleppa av dei første passasjerane før han slepp deg av. Det er forresten ikkje noko problem med seks passasjerar i ein taxi.
--- Ein buss kan aldri bli for full.
--- Alle har TV, så lenge dei har eit støpsel som det kjem elektrisitet ut av.
--- Du får enten ris, bønner eller steikte bananar (eller alt i saman) til alt.
--- Å ha eit brød i ein månad er null problem, det kjem verken til å mygla eller bli tørt.

Time is running out

2007-11-15T07:14:00.000-08:00

Nå har eg feira at eg er ferdig med eksamen og at eg fekk B i munnleg to kveldar på rad, og folk har byrja å reisa sin veg. Det vil sei, Ingunn har reist heim og Hannelill har reist til Costa Rica. Spesielt i går, då me var på ein utruleg koseleg stad som har konsertar kvar onsdag, innsåg eg at det finnes ting i Nicaragua eg kjem til å sakna utruleg mykje. Det hjalp ikkje på at dei hadde ein stor parade ute i gatene med masse utkledde folk som sto på lasteplaner å dansa. Det var kjempemorosamt. Eg kjem til å sakna masse med dette vakre, rare, slitsome, fantastiske, uvanlege, heimekoselege landet. Men så skal eg jo reisa tilbake. Og lista over sære ting eg (og Sofie) har lart merke til med Nicaragua, kjem.

However, laurdag er bursdagen min. Uansett kor vanskeleg det er å innsjå at det er november, så er det faktisk det. Etter det blir det jul ein gong. Eg har derfor nå planar om å skrive ei ønskelista.

--- pengar for å kunna betala ner lån i tillegg til å leva i desember
--- grove rundstykker med bremykt og norvegia til frokost når eg kjem heim
--- store, varme raggsokker
--- at den svarte kåpa mi får nye, svarte knappar der det manglar. Eventuelt ei ny svart kåpe.
--- Blind Melon- og PJ Harvey-CDer.
--- nokon som vil reisa saman med meg til Latin-Amerika til sommaren
--- dongribukser
--- ein stor pose Smash
--- kameralinse
--- spansktalande filmar
--- Den Nye Jungelboka

Tja, eg kjem ikkje på noko meir.

perfecto

2007-10-28T15:32:00.000-07:00

eoJa, eg har hatt ein perfekt helg. Og eg trong det, for eg blei ekstremt deprimert etter å ha blitt fråstjåle til saman 1000 cordobas frå rommet mitt i laupet av to forskjellege dagar. Dessutan såg det mørkt ut på fredag, då det gjekk opp for meg at nestan alle skulle reisa vekk i helga - eg hadde lite lyst til å vera åleine. Difor blei eg overlykkeleg når Maria spurte om eg ville vera med til Las Peñitas, for det hadde eg ikkje tenkt på sjølv, og ikkje visste eg at dei skulle dit heller. Las Peñitas er strandsamfunnet som ligg 20 minutt fra León. Det kostar ingenting å koma seg dit, og det var berre for ei natt, så eg hadde faktisk rå til det, samtideg som eg slapp å vera åleine i León. Eg reiste med ho ut dit. Der var det allereie ei gruppe menneske på seks personar frå gruppa, og me spelte biljard og åt ein übergenial middag: eg hadde hamburger og kyllingvingar, og eg åt alt, for eg var så inn i helvetes svolten. Det var GODT. Spesielt kyllingvingane. Før me gjekk å la oss, vassa me rundt i vankanten ei stund.

På morgonen stod eg og Rune, som eg delte rom med, opp og åt omelett til frukost, før me gjorde litt lekser. Etter ei stund gjekk me å klatra på nokre store steiner i vatnet der det fantes masse rare, geniale krabbar som nå offisielt (ja, veldig) heiter edderkrabbar, og når me gjekk heilt ytterst på steinane som låg ute i stillehavet, fekk me store bølgesprutar over oss, det var kjempekjekt. Og når me først hadde fått vatn over heile oss, gjekk me å bada på stranda, og å bade er det kjekaste eg veit om av vanlege aktivitetar, trur eg, nesten. Det er ingen hemmelegheit at eg elskar det.
Etter badinga bygde me ein sandby som blei drittfin, og etter det igjen spelte me biljard, og eg, nybegynnar som eg er, presterte faktisk å vinna over Rune! Det var kjekt. Til lunch hadde eg pannekaker med lønnesirup, og det hadde eg ønska meg i to veker, så det var ikkje heilt feil, for å seie det mildt.
På det punktet kom det mykje andre folk frå gruppa vår i tillegg til oss, og me prata mykje med dei, før me rydda ut av rommet og bada endå ein gong. Så var det berre å venta på bussen i evigheitar, før me drog heim til León.
I León tok alle ein dusj, og så gjekk me ut og åt på resturant, før me bestilte tilstrekkeleg med Toña-litersflasker, Flor de Caña og cola light. Etter mange timar på resturanten, drog me til Casa Santiago og hadde nachspiel på verandaen, heilt til klokka blei fem og meg og Rune fann ut at det var på tide å dra heim. Vel framme i Casa Iguana, lagde me pasta og åt det før me la oss på likt med at sola stod opp.

I dag er bra fordi eg surfar på gårdsdagen, men dagen byrja seint med pasta som frukost på Bigfoot, appelsinjuice, kaffe og biljard. Seinare skal det vera teateroppvisning og konsert i casaen, og klokka ni skal eg, Rune, Maria, Mårten og sikkert fleire på kino.

Eg elskar denne helga, og lørdag var perfekt.

Cosas se puede hacer

2007-10-18T08:44:00.000-07:00

Den eine veka i Nicaragua hadde me ferie, og i den ferien reiste eg saman med Hannelill og Kine Marie til El Salvador og Guatemala. Eg skreiv reisedagbok kvar dag i ferien og hadde bryja å skriva den her, men sanninga er at skriveboka mi forsvant, i tillegg til at eg ikkje gadd meir, så difor lagar eg berre ei liste over ting å gjere i dei to landa.

El Salvador:
--- besøke Suchitoto
--- spise pupusa frå eit gatekjøkken (grill på gata)
--- dra på La Luna (utested, San Salvador)
(--- bli sittande fast i ein veiblokkade på grensa frå Honduras laga av streikande trailersjåførar)

Guatemala:
--- begynne ein reise gjennom Latin-Amerika i Antigua, gjerne med spansktimar
--- besøke ein mayalandsby UTAN å vera der på eit eller anna turistopplegg
--- dra på Frida's (resurant, Antigua)

Nå har eg ikkje sett mye av landa nei, men dette er faktisk ting eg anbefaler folk å gjera. I tillegg til mykje anna, gjerne.

dijo

2007-10-04T10:33:00.000-07:00

Yo dijo. Kvifor seier då mi proffesora "por ejemplo, yo diGo..." Uttalar man plutseleg j som g også nå? Eller seier ho det kanskje i ein hemmeleg tid eg ikkje har fått høyre om endå? Eller er det eit heilt anna ord? Eller er det noko sært berre Nicaraguanere driv med, akkurat som når dei seier Nosotro' og Gracia' og Adio' og Bueno' Noche' og Voj (her uttales j-en som ein h)??? Eg veit ikkje, men dijo rimer på Rigo når lærerinna mi seier det.

Men uansett. Eg kom på det er masse eg burde ha skreve om som eg ikkje har hugsa på, men nå har eg gløymd alt saman. Salsa er vanskelig og eg likar det ikkje. Stor tursekk kostar 100 NOK. Det kjem minst ein pizza på døra til Casa Iguana kvar dag. Kino koster 10 NOK, så det gjer ikkje noko om ein ser drittfilmar som Evan Allmighty, El Marine og Permison to Marry.

I morgen kveld er eg i El Salvador. Det blir bra. Seinare i veka kjem eg òg til å befinna meg i Guatemala, og kanskje til og med i Honduras eit par dagar? Me får se kor mykje tid me får. Eg reiser saman med Kine Marie og Hannelill, og me ska ri på tur og sjå på vulkanar og bada og gå på marknadar og ta bilete og snakka spansk og gjera alt mogleg ein kan få tid til i laupet av så kort tid.

Fiesta en la playa

2007-09-30T16:09:00.000-07:00

Forrige lørdag var en helt fantastisk dag. Da ble det arrangert grillfest på studiestedet med tur til et diskotek litt utenfor León som et slags nachspiel. Alt var utrolig morsomt.

På stranden tok vi det utrolig tranquilo. Vi grillet og drakk litt øl. Jeg og Hannelill hadde med oss en stor boks full av grønnsaker: paprika, ananas, squash, tomat, vårløk og andre ting, som vi lagde grillspyd av. Det var kjempegodt. I tillegg hadde vi et par leker/konkurranser. Først hadde vi henteleken, der vi samlet inn penger til å kunne bygge opp igjen skoler og lignende i de orkanrammede områdene i landet. Det var utrolig morsomt. Senere hadde vi Beat for Beat-leken, der jeg var på det desidert dårligste laget, og der jeg endte opp med å måtte synge Tina Turners "What's Love" - eller hva den nå heter. Poenget er at jeg måtte synge den. Men det var hyggelig likevel.

Etter to timer i las casas, der vi fikk dusjet og spist, dro vi altså til et diskotek. Det heter Dilectos, tror jeg, og var veldig genialt, mest av alt fordi de spilte veldig mye musikk som er lett og danse til og som de fleste har hørt før, ikke bare reggeaton-tull. Jeg hadde det veldig morsomt med å følge med på Rune og Mårten som danset, helst sittende, hele kvelden, og med å drikke rom og se på fulle lærere, men når de spilte ABBA, måtte også jeg ut på dansegulvet: disco er jo tross alt min spesialitet! (sammen med twist, så klart). Men jeg kunne ikke måle meg med spanskforeleseren vår, Daniel, som virkelig, VIRKELIG hadde tak på 80-talls-dancemoves-ene sine. Skikkelig Saturday Night Fever-style. Jeg elsket det.

Noe av det beste med hele kvelden var vel at jeg aldri ble noe særlig full, bare litt, og at lærerne og familien deres og Rigo og andre ansatte var med, det er så koselig. Og herregus, jeg kommer ikke over hvor fantastisk morsomt det er å studere folk som danser, spesielt de som ikke helt kan, eller som gjør seg litt til, eller som tar litt ekstra av, og hvor kul jeg følte meg når jeg, under sangen Hot Stuff, løp ned trappene til dansegulvet og skled på beina bortover gulvet som var überglatt pga. av ølsøl og flate skosåler, akkurat som i en hvilken som helst film, for å detla i dansen. UTEN Å FALLE, ja. Nevnte jeg at jeg ikke var særlig full?

I dag var jeg og Hannelill på Via Via å spiste egg til frokost og drakk svart kaffe og nypresset juice. Det var ganske ållreit, for å si det mildt:)

Película y Skype

2007-09-23T16:06:00.000-07:00

I går var jeg på kino å så en ganske action- og fartsfyllt film, som jeg er helt sikker på at må være basert på GTA San Andreas, eller noe i den duren, men når jeg prøvde å finne ut av det med hjelp fra både Google og IMDB, så det ikke ut til at den fantes en film av det slaget. Men likheten var slående, og alt passet perfekt. Kan noen hjelpe meg å finne ut av dette? Filmen heter Crank, om jeg ikke tar helt feil.

Filmen startet med at en fyr våkner, og vi ser alt i fra hans synsvinkel, og er helt svimmel og ør og ødelagt. Han finner en DVD der det står FUCK YOU framfor TV-en. Han setter den på, og det viser seg at et eller annet gjengmedlem har vært inne mens han sov å forgiftet han med noe som kalles Bejing Cocktail. For å holde seg i live lenge, må han få kroppen til å produsere masse adrenalin, som gjør at han kjører veldig fort og banker opp masse folk og har sex med kjæresten midt på gata i China Town og tar massevis av efendrin - eller hva det heter. Og plutselig begynner alle å jakte på ham. Politiet, de som prøver å drepe ham med gift, og hans egen sjef. Uten å avsløre for mye av handlingen. Det var en sykt kul film, med et par scener som fikk deg til å vri deg i setet og morsome kommentarer og lignende. Ganske kort fortalt.

Ellers:
SKAFF DERE SKYPE, for nå kan jeg ikke ta meg rå til å betale for å ringe hjem lenger. Eller, jeg KAN, men det hadde vært mye lettere for alle om dere bare skaffet dere Skype-profil. Det er LETT. Gå inn her og trykk på "Last ned Skype". Og så laster dere ned Skype-setupet, åpner setupet, og så installeres det på PCen din. Når programmet startes etter nedlasting, vil dere få informasjon om hvordan dere lager profil. Når dere har klart det, legger dere meg til. Dere kan enten søke på navnet mitt, eller brukernavnet mitt som er Yripyri. Vale? Está facil? Sí? Bueno. (Dette er kanskje spesielt rettet mot mamma og pappa, siden jeg allerede har bedt dem gjøre det uten at noe skjedde. Dere andre regner jeg med at hadde funnet det ut av dere selv. Men gjør det dere også. And stay online)

Arbols de café

2007-09-19T11:14:00.000-07:00

Helgen som var tibrakte jeg i Matagalpa, som ligger ca. veldig midt i landet. Vi var vel ca. 20 stykker som var der å bodde på en kaffefarm. Interessang greie med veldig dårlig begynnelse.

Bussturen opp dit tok mye lenger tid enn den skulle gjøre. En av grunnene var at Ylva ble dårlig, og det er det jo ikke noe galt med, me de andre faktorene som spilte inn for at turen tok alt for lang tid var heller irriterende.
Når vi veldig snart var fremme, skulle bussen kjøre bort fra hovedveien og inn på en liten, gjørmete sti av en vei som skulle føre oss de siste 800 meterne. Det klarte den ikke, så vi måtte gå. Å gå 800 meter er ingen sak, på en vanlig dag, men nå var det bekmørkt og det hølja ned. I tillegg var veien full av store søledammer og maur som angrep føtter. Men ok, vi kom nå frem, helt gjennomvåte og faktisk veldig KALDE, for å finne ut at rommene også var kalde, og at vi kun hadde tynne madrasser og et syltynt teppe å benytte oss av. Dessuten var det mye insekter der, som for min del bare var plagsomt fordi jeg ble vekket av at noen skrek innimellom.

Lørdagen var mye bedre. Da gikk vi rundt på farmen å fikk se og høre mye interessant. Først gikk vi inn i jungelen og til en foss der vi bada, det var kjempemorsomt! I tillegg så vi et (sovende) dovendyr på veien. Etterpå, etter lunch, fikk vi se de mange forskjellige typene grønnsaker og frukter og dyr og greier de hadde på gården. De hadde så klart kaffebønner, i tillegg til grapefrukttre og kyr og hester og utleiehytter som ikke var ferdige enda og sauer og papaya og bananpalmer og meitemarker og masse annet. Vi så også levende, ville apekatter høyt oppe i et tre som hadde små barn og som bæsjet og tisset for å få oss bort derfra. Vi så også enda et sovende dovendyr.

På søndagen reiste til en tobakksfabrikk der de lagde cigarer for hånd, og det var også ganske bra. De hadde cigarutsalg og jeg har kjøpt cigarer, selv om det ikke var så mange. Så kjørte vi hjem, med mellomstopp i Managua der vi spiste.

Bilder fra turen:

El medico

2007-09-10T17:00:00.000-07:00

Nå kom jeg nettopp hjem fra en øyespesialist, som jeg besøkte for å finne ut hva den svarte flekken i mitt venstre synsfelt er for noe. Jeg har visst noe som heter Vitreitis del Ojo Izquierdo. Legen gav meg resept på to forskjellige øyedråper, piller og injections, som til sammen kostet 800 cordobas, som jeg da ikke hadde råd til pga. av at jeg ikke har fått penger fra lånekassen ennå. Injections høres forresten skummelt ut, for jeg må visst ta dem selv.

Eg er forresten ikkje særs nøgd med valet i Noreg, då både Rogaland og Stavanger ble alt for blått. Må berre gratulere til Sauda, som gav over femti prosent av stemmane til eit raudt parti og kondolere til Rennesøy, som har Charlotte B. Finnesand som kommunestyremedlem. Og kondolerer til oss alle saman eigentleg, då det ser ut til at Høyre og FrP er dei største partia i fylket.

Og gratulerer til RV med deiras første ordfører!

Ja, for eg har faktisk hatt ei lita valvake her nere for meg sjølv.

Tranquilo en la ciudad buena San Juan del Sur

2007-09-09T19:04:00.001-07:00

Denne helgen tilbrakte jeg altså i byen San Juan del Sur, som ligger helt sør i landet, like ved grensa til Costa Rica. Det bor ca. 18 500 mennesker der, og byen ligger helt ute ved stillehavskysten.

San Juan er en helt fantastisk by. Den er veldig liten og fin, og langt mer rolig en storbyen León. Byen kan ganske enkelt forklares som det ultimate tranquilo, bueno og mañana, mañana-stedet. Det var avslappende å være der, og alle som var der tok det veldig chill. De hadde siesta midt på dagen og satt med dørene åpne rett inn i stuene der de stort sett så på TV. Spesielt fantastisk var det på en strand vi besøkte, som visst nok er en av de bedre surfestrendene i verden, der jeg satt hele dagen og følte meg utrolig avslappa. Det var fantastisk natur der, og man kunne til og med se aper, om man var heldig. På stranda var det en bitteliten resturant som hadde utleierom i andre etasje der det bodde en del surfere fra rundt forbi, og en liten bod der en eller annen raring solgte fruktshakes og fruktfat. Utrolig bra sted. Jeg har bestemt meg for at jeg skal tilbake akkurat dit sammen med et par-tre stykker, for jeg vet noen av vennene mine hadde sett på det som et lite paradis på jord.

San Juan er dessverre et turiststed i større grad enn León, og det er jo sånne steder jeg helst ikke vil besøke så mye. Likevel syns jeg ikke det var så ille der, som de fleste turistene var enten surfere eller backpackere, og ikke av den kjedelige, kjipe typen, sett bort i fra en bunch nord-amerikanere. Verre er det at det ser ut som om stedet holder på å bli enda mer turistifisert enn det allerede er, og hadde det forblitt slik det var i dag for alltid, ville jeg ha slått meg ned der et par år senere i livet, men neste gang jeg kommer tilbake, er det neppe det samme i det hele tatt.Det var lett å komme i kontakt med local people i San Juan, delvis fordi byen er mindre enn León, og en treffer på all slags folk når en går ut (ikke veldig mange utesteder, altså), og delvis fordi Barbro, ei jente fra kulturstudier, har både type og masse venner der. Likevel, jeg ble kjent med masse morsome mennesker der, både folk som bodder der, folk som kom fra El Salvador og jobbet der, folk fra Østerrike som var på ferie der og så videre. Det var skikkelig morro.

Angående utesteder, var et som var helt hundre prosent perfekt der. Det var en reggea-bar som, logisk nok, bare spilte reggea-musikk, og som hadde Jamaica-, pirat- og Che Guevara-flagg hengende rundt forbi. I tillegg var det et relativt bra diskotek som åpnet rundt midnatt der alle sammen hang. Men reggeabaren, den var fantastic!!!

Ellers stresser jeg vettet av meg for å finne ut hva som skjer med at jeg ikke har penger på kontoen min. Lånekassen irriterer vettet av meg.

Cerro Negro

2007-09-02T20:53:00.000-07:00

No har eg vore her i litt over ei veke, og eg byrjar å føle meg litt, men ikkje heilt heime. Eg byrjar i alle fall å vende meg til leve her. Eg byrjar å få litt kontroll på kvar forskjellige ting ligg i farhald til Casa Iguana, og er ikkje redd for å gå meg vill, fordi eg veit at i verste fall kan spørje meg fram. Eg byrjar å bli vandt med varmen, alle innsektane, straummangelen og at folk ser at eg frå eit heilt anna land. Eg byrjar og å vende meg til å sei "Buenos dias" til verten Roger kvar morgon, og "gracias" når døra blir opna for meg etter at eg har vore ute ein eller annan stad. Eg likar det godt. Det er vel kanskje ikkje så lenge til at eg byrjar å føle meg litt heime og, vil eg tru.

Det er så mange forskjellige folk som er med her frå Noreg (og Sverige), og eg er litt overraska samtideg som eg ikkje er det, og det er rart å se på kven eg føler eg likar og kjem godt overens med.

På fredag hadde me Velkommen-fest, det var veldig bra. Eg drakk øl og velkomstpunch og Cuba Libre og hadde det veldig fint, men måtte gje meg litt tidleg på grunn av trøyttheit og mykje av sistnemnde drikkevare.

I dag var me på vulkantur, det var kjempeflott. Eg har alltid hatt lyst til å gå på ein vulkan. Rigo Sampson som jobbar for Kulturstudier er turistguy, og han leda veg opp på Cerro Negro. Det var utruleg fint der. Ein kunne sjå utover store delar av Nicaragua, og så var det ein vulkan! Ein aktiv, stor svart vulkan! Det var tungt å gå opp, men ikkje ille i det heile tatt. Å gå ner igjen var kjempekjekt, det var som å stå på ski nedover den sandete fjellsida i 30 grader celcius utan planker på beina! Eg fekk tatt ein del bra bilete, men eg legg dei ut ein annan gang. Eg brukar nemleg ikkje min eigen laptop, for USB-sticken med internett på har gått stykker. (Kven som helst som følar for å sende meg ein ny, skal få lov til det).

Eg har og vore flink til å jobba med studiene i dag, både spansken og latin-amerikaartiklene.

Estudio español para hablar con personas castellanos!

2007-08-30T20:51:00.000-07:00

Kart, for dei som lurar på kvar eg er:

Adressa mi er:

Yri Helene Ljosdal
Casa Iguana

Del parque San Juan, 1/2 cuadra al oeste

León

Nicaragua

...for dei som måtte trenge den.

Elles har eg ikkje mykje å skriva, for dei som vil ha noko nytt, utanom at eg etter mykje strev har klart å overvinna ein artikkel me har i Latin-Amerikastudier som er utruleg vanskeleg, tung, full av namn, vanskelege engelske ord og unødvendige detaljar, og at eg har lært meg litt meir spansk sidan sist. Gruppetimelæraren vår pratar ikkje engelsk, så då lærar ein fort. Eg lærar sikkert dobbelt så mykje der enn kva eg gjer om på forelesningane, sjølv om forelesaren forklarar oss korleis alt heng saman på norsk.

Eg har òg lese om landa Ekvatorial Guinea og San Marino. Det hadde ikkje noko med studiane mine å gjera, det gjorde eg berre fordi eg ville. Men det var veldig interessant. Eg skal reise begge stader. Ekvatorial Guinea er det einaste landet i Afrika der dei snakkar spansk, og det er beinfattig, så eg vil prøva å jobba med "solidaritetsarbeid" der, slik som eg skal i Latin-Amerika. Og San Marino, det er eit lite land i Europa, nærare bestemt i Italia, som eg aldri hadde høyrt om før. Det er ikkje med i EU, men har ei eiga form for euro, som er særs ettertrakta hos myntsamlarar, akkurat som frimerka deira er for frimerkesamlarar. Eg kan ikkje tru at det er eit land i Europa eg ikkje hadde høyrt om før!
Eg har og fått vita at det skal vera ein del festivalar og liknande her i landet medan eg er her, det ser eg fram til. Denne helga skal eg dessutan til ein vulkan, og neste helg skal eg til San Juan:) Eg skal i tillegg byrja på salsakurs og gitarkurs, om det ikkje kostar for mykje. Og heilt til slutt, den store nyheita: eg har byrja å jogga. På stranda med skulen kvar gang eg har shorts, så lenge som varmen og kondisen min tillet det.

Skolen og folka

2007-08-27T18:21:00.000-07:00

ADVARSEL! Teksten og bileta kan virka deprimerande for nokon.

Skolen min er fantastisk. Eg elskar den. Den er som en draum. Den ligg heilt ute ved stranda, og er to etasjer der nederste er spisesal og opperste er klasserom. I skolehagen er det hengekøyer, kokospalmer og stråhytter. Nedenfor ligger den store, folketomme sandstranda, og i laupet av den lange pausen me har midt på dagen, kan me bada, chilla, lesa, sosialisera og eigentleg finne på kva som helst der me er. Det er til og med dusj der slik at ein kan vaska av seg salt og sand etter bading. Dessutan får me lunch kvar dag klokka 12, som er eit varmt og utruleg godt måltid - det har det i alle fall vore så langt. Den har garantert den beste skolegården eg har sett nokon sinne. Men ord kan eigentleg ikkje forklara det, så eg legg heller ut nokre få bilete:

I dag hadde eg min første spanskforelesing, Latin-Amerikatime og spansktime. Eg likte alt saman veldig godt, og trur det kjem til å bli veldig, gøy, interessant og tungt arbeite. Eg har funne ut at me skal på dei del turar medan me er her, og det ser eg fram til. Det er kjekt at me skal reisa litt rundt forbi i landet.
Forelesaren skriv på nynorsk! =d

Det er mange forskjellige folk her. Det er folk som kjøper masse mat på el supermarcado og lager gode middager, det er folk som meiner 1. mai ikkje burde vera fridag, det er folk som ikkje kan forstå korleis det ikkje kan vera treningssenter i byen, det er folk som skriker når dei ser firfisler og flaggermus, det er folk som tør å bada i dei store bølgene, det er folk som har reist rundt forbi i heile verda, det er folk som er over 40 år, det er folk som drikk for lite varn, det er folk som skifter klede to gangar til dagen, det er folk som kjenner folk i Nicaragua frå før av, det er folk som er politisk aktive, det er folk som røyker meir enn dei les, det er folk som soler seg mykje, det er folk som kjem frå Sverige, det er folk som går på skilpadde- og iguanajakt i Casa Iguana, det er folk som har felles bekjente med meg, det er folk som skal studera det same som meg, det er folk som har fancy kameraer, det er folk som er redde for edderkoppar, det er folk utan retningssans. Og mange fleire folk. Eg trur ikkje eg har hilst på alle ein gong.

Life in a Glasshouse

2007-08-26T20:13:00.000-07:00

I dag tok eg ein buss som heitte Jesuchristo til stranden. Det var ein fantastisk tur. Nicaragua er vakkert. Langs vegen var det fullt av grøne tre med rare frukter på, ein del palmer, tett i tett med små, pene, gule blomar og mange store marker med hester, kyr og geiter. Diverre var ikkje dyra noko fint å sjå på eigentleg, då dei alle var vannskjøta til beinet. Det same gjeld alle hundane ein ser her. Dei er så tynne at det må vera vondt for dei å bli tatt på.
Ein annan ting ein kunne sjå frå bussen, var boligar som bestod av blikkplater og vilkårlege planker plassert i søle. Det såg omtrent ut som litt dårlege norske grisehus.

Stranda var som tatt ut frå ein katalog. Det var ei evig lang sandstand med så godt som ingan folk og med store bølger og masse palmer. Eg var der med to som bor i Casa Iguana og ein som bur i eit av dei andre Kulturstudier-husa og hans kameratar frå Managua. Me bada, åt god og billig mat og låg i sola. Eg blei vel kanskje ein smule solbrendt på ryggen, men det var ikkje særleg mykje å snakke om.

Då me akkurat hadde satt oss på bussen på veg heim, begynte det å regna, så der var me heldige. Vel heime var det tid for eit infomøte, der me blei advarte mot tyveri og metanol av Rigo, Kulturstudier-mann med masse kunnskapar. Etterpå drog me på guida tur der me først gjekk litt rundt i León og såg på katedralar hovudsakeleg, for så å ta bussen opp på eit fjell med utsikt over heile byen og andre område. Verkeleg vakkert, alt saman.

Ein har store manglar på straum her i Nicaragua, og me er heldige som bor i sentrum nære sjukehuset, for då har me stort sett elektrisitet heile tida. Dei som bor litt lenger vekke frå sentrum, manglar ofte straum. I alt i frå sju til 24 timar av døgnet. Difor må me alltid skur av viftene og lysa når me forlat eit rom, men det syns eg er like bra, det burde alle gjera uansett. I tillegg er ikkje straumen til dusjvannpumpene skrudd på så mange timar i døgnet, så det står store dunkar med vatn i som me bør bruka til å ausa vatn ut av når me skal vaska oss. Nicaragua er òg fullt av kakerlakkar og rotter, så det er veldig viktig å ikkje legga mat rundt forbi utan tett innpakning. Det må anten liggja i kjøleskapet eller i tette plastikkboksar. Eg må altså kjøpa plastikkboks til å ha brødet og frukta i. Det er sånne ting som ikkje passar heilt å leggja i eit kjøleskap som har ein temperatur på ca. fem minusgrader.

Varmen gjer at ein må ete masse salt og drikka masse vatn for ikkje å bli dårleg, så eg får ner eit par liter vann til dagen i tillegg til at eg munchar Ritz som ein galen mann. Eller ei gal kvinne. Kjem heilt an på korleis ein ser på det. Det plar å regna ganske presist ein time kvar dag under regntida, men i dag har det regna mykje meir enn det, til tross for at det var utruleg fint ver når me var på stranda. Kanskje akkurat difor det renga meir enn vanleg seinare på dagen? Eller kanskje det ikkje har regna meir, det kan godt henda det har regna mindre, berre ikkje like mye på ein gang. Den første regnskuren eg opplevde her var heilt sinnsjuk.

I morgon begynner skulen. Bussen går klokka halv 8, så eg tenkjer å stå opp ein time før det. Trur ikkje det er noko problem, eg sovnar ganske tidleg på kveldane og vaknar ganske tidleg på morgonene. Eg har faktisk fått sunn døgnrytme her borte! Ikkje noko jetlag, det sørga den lange reisen for. Det er positivt.

På hotellet vårt spring det masse firfisler i taket, det flyr flaggermus i gangane, og det bur ei stor skillpadde eg ikkje endå har sett rett her ute. Eg gler meg til å sjå ho.

Rigo snakka ein del om Nicaragua si historie og om korleis han beundrer det norske velferdssystemet. Det var interessant å høyre på. Han har vore i Noreg ein gong, for ikkje lenge sidan, og veit generelt ein del om Noreg ettersom han jobbar for Kulturstudier.

Bilete frå staden eg bur

2007-08-25T18:47:00.000-07:00

Medan dei fleste andre er ute og et, og eg sitt på rommet å muchar Ritz, fekk eg til laptopen min, og kan difor leggja ut dei første bileta eg har tatt i Nicaragua.

Sånn ser det ut i frå gata

Utdrag frå rommet vårt: ei seng, eit hjørna, vifta og ein skeiv lampe på eit lite skap

Dei eg delar rom med, Silje og Tuva, sit i fellesområdet utan tak

Hengekøye!

Desse gule greiene dett ner frå eit stort tre i fellesarealet. Me har òg eit limetre, men limen er ikkje moden endå

Kine Marie i hengekøya

Det kjem nokre kraftige regnbøyger innimellom no som det er regntid

Foss med vatn som kom ned frå taket under regnskuren

Å reise til et sted langt borte der man skal bo de neste 3 månedene

2007-08-25T13:53:00.000-07:00

Jeg reiste fra Stavanger 22:19 den 22. august, og kom fram til der jeg skal bo i Nicaragua (norsk tid) ca. 04:00 den 25. august. Lang reise, med andre ord. Og ettersom det fortsatt var tidlig på kvelden den 24. august her når jeg kom fram, kan man vel si lang fredag også. Reisen bestod av tog, fly og buss, med mellomstopp i Oslo der jeg hang med Tjoms og i London der jeg sov fem timer på hotell. Mellomstoppet i Miami var ikke mye til stopp, for alt vi fikk tid til var å sjekke inn før vi måtte ta fly videre til Managua. Den flyturen var ganske bra, landskapet vi fløy over var utrolig fint, både når vi var over havet og når vi over land. Dessuten drakk jeg en sær drink som egentlig var ekkel, og som jeg aldri kommer til å drikke igjen.

Vel fremme ble jeg veldig glad, for alt var sånn jeg hadde sett det for meg, bare mye mer virkelig og uvirkelig på samme tid. Menneskene er hyggelige og hjelpsomme, trafikken er rask og ukontrollert, bygninger er ikke bygget etter noe mønster eller strategi, og alt er fargerikt og travlet og rolig på en gang. Bussen vi tok var gammeldags, gul, uten aircondition og med brunde skinnseter. Jeg satt ved siden av en fyr som heter Kristoffer som har vært her før, og han fortalte meg om familiene som bor på og lever av søppeldyngene, og om den politiske propagandaen som ofte består av å male store malerier oppover veggene. Politisk propaganda fikk jeg forresten sett med en gang jeg kom, da det hang svarte og røde sandinistflagg i omtrent hver eneste lyktestolpe vi kjørte forbi. Bussturen var utrolig fin, spesielt når den kjørte raskt bort over veiene mens Oli sin ipod spilte musikk i ørene mine og mørket fallt på og vinden blåste inn vinduene og gjorde at det ikke var så veldig varmt. Egentlig er lufta her kokvarm, veldig fuktig og ganske tjukk, akkurat som en vegg, og jeg syns det er et under at jeg klarte å sovne i natt. Det må ha vært fordi jeg var så hinsidis sliten. Sov i 10 timer gjorde jeg òg!

Stedet jeg bor på heter Casa Iguana, og er veldig koselig og en smule harry. Veggene er gule, rommene er ekstremt høye under takene, og det er ikke noe tak i fellesområdene. Jeg bor sammen med foreløpig to, etterhvert tre, andre jenter, med hver vår seng og hvert vårt skap og fire store, tomme vegger. De som jobber her er kjempebra folk, men kan ikke engelsk, og da jeg bare kan en dråpe spansk, er det ikke mye jeg får med meg selv om de forklarer og forklarer. Ølet her koster ca. 4-5 NOK, og rett over veier koster det enda mindre. For de som måtte lure på det (det var faktisk et par som spurte meg om det over MSN)

Denne første dagen har jeg så langt brukt på å handle inn nødvendig merch, sånn som solkrem (protection solaire), brød, ost, vann, shampo og lignende. Å finne supermarkeded var vanskelig, men det var en hyggelig dame som kom og hjalp oss å finne det, og som lærte meg litt spansk. Prøvde, i alle fall. Hun lærte meg kanskje hovudsakelig hva kjeks er på spansk, noe jeg allerede har glemt ut. Jeg har fått brukt for det lille jeg kan i stor grad, og har spredd rundt meg fraser som "gracias", "hola", "hasta la vista", cuento costa" og "buenos dias" som bare det. (Og ja, det kan være det er en del skrivefeil der, jeg kan ikke skrive spansk i det hele tatt)

I to-tre-tiden begynte det å hølje ned med regn, ettersom det er regntid, og det var fantastisk. Jeg tok bilder av det, men jeg skal prøve å få til min egen laptop før jeg legger dem ut. Nå låner jeg Tuva, en av de jeg deler rom med, sin.

I morgen er det infomøte med Kulturstudier, og dagen etter det er min første skoledag. Bøkene kjøpte jeg i Oslo. Jeg gleder meg, spesielt til å lære nok spansk til faktisk å kunne kommunisere litt med lokalbefolkningen her. Jeg hadde sett for meg at en del av de kunne engelsk, ettersom det er en storby, men så langt har jeg ikke funnet en eneste person å kommunisere med å DET viset.

Da var jeg tom for denne gang, men det blir nok ikke lenge til jeg kommer med ny oppdatering. Skaff deg Skypeprofil, mamma!!

Sommarbilete

2007-08-19T14:45:00.000-07:00

I dag hadde eg ein skikkeleg kjensle av at det var søndag. Verkar kanskje ikkje så rart, ettersom det var søndag og siste dag før skulestart, men min sommarferie varer heilt til den tjuesjuande denne månaden, så det var merkeleg. Det er vel mest fordi alle andre byrjar på skulen nå, i tillegg til at eg berre har tre dagar igjen på meg før eg forlet landet, som vil seie at eg har alt for mykje å gjere på alt for kort tid. Sånn er skulen òg, mange gonger.

Sommarferien har ikkje vore ein av dei med mange store opplevingar av type reiser, festivalar og liknande, men eg har hatt det utruleg bra likevel. Og for å ikkje kjeia dykk med ein lang tekst om dette, vil eg heller bare posta dei beste bileta frå sommaren, som er ein god del. Lykke til med året, alle saman.

Nå er det ikkje eg som har tatt alle bileta, men alle er tatt med mitt kamera, og eg vil gjerne takka alle som har vore med å bidra veldig mykje:)

----------------
Now playing: PJ Harvey

Det er rart med det

2007-08-14T01:51:00.000-07:00

Etter en heller dårlig morgen som et resultat av en omtrent søvnløs natt (jeg ikke angrer på, fordi jeg følte den var viktig for noen, og at jeg kanskje var med på å utrette noe), reiste jeg til Brimse for å passe mine to små halvsøstre (som nesten ingen vet at finnes, har jeg funnet ut). Her fikk jeg en ganske vanlig trang, nemlig en trang til å sette på musikk. Men utvalget er ikke helt det samme som hjemme, da det ikke er min musikk som finnes her, så det endte med at jeg satte på en Coldplay-CD, for første gang i mitt snart 19 år lange liv. Coldplay er ikke min greie, men det passet til været og atmosfæren her ute. Likevel, det var ikke det fine med å sette på Coldplay: det fine var at i det øyeblikk Don't Panic begynte å flyte rundt i rommet, lyste min minste søster Vilje opp som en sol. Hun gliste og danset og lo. Hun elsker visst Coldplay. Det var så utrolig herlig å se på at jeg nesten ville elsket Coldplay bare på grunn av det øyeblikket, hadde bare musikken deres appellert til meg i LITT større grad.

Jeg syns forresten det er like teit å være sykt sterkt imot Facebook som å være helt besatt av det. Jeg syns det er sykt at det står om Facebook og det som skjer der i avisene, og at folk har tatt helt av på det, men jeg er bruker selv, så jeg har kanskje ikke noe jeg skulle sagt? Uansett, å ha alt for mange sterke følelser knyttet til et nettsted er tullete uansett, samme om det er negativt eller positivt ladde følelser. Tenkte bare jeg måtte nevne det...

Eg skreiv eit fantastisk dikt, sørg for å trykkja på kvar einaste linje

2007-07-30T12:53:00.000-07:00

UFOane kjem
Trist
Det har blitt sagt før, men er framleis viktig...
Eg får vondt i magen
Blått, blått, blått
DET ER EIT KVINNFOLK HER SOM STIKK MEG MED EIN KNIV!

sak 1: haha, eg likar det, eg håpar det blir verkeleg snart!
sak 2: ja, det er trist.
sak 3: ingen andre som har fått dei løypesedlane med info om både marihuana og psykosar på skulen? Dei er forresten deprimerande, folk seier at eg er psykotisk fordi eg har mange av "symptoma" som viser at ein er psykotisk.
sak 4: verda er ikkje mykje til å skryte av når sånt skjer...
sak 5: genial film, men den skremmer vettet av meg.
sak 6: der ser du kva du får om du stemmer Frp i Rennesøy. Det er positivt at resten av partiet går imot henne, eigentleg...

Det var alt eg følte eg hadde å seie om nyheitene i dag.

1. mai

2007-05-08T13:02:00.000-07:00

Jau, her kjem ein forsinka bileteserie frå 1. mai. Grunna til at eg plutseleg venta ei veke før eg la dei ut, var at eg posta dei på Facebook, og tenkte ikkje meir over at eg kanskje burde ha dei andre stader òg. Anyways, here they are.

Lasse og Cecilie poserer

Frode, Kristoffer og Markus

Joakim med laupeseddel frå LO Ungdom- og AUF-kampanje

Frode, Christian og Katrine

Hilde og Marianne briefer med Nei til Tjenestedirektivet-bannder-tingen. Sjølv om dei gjekk ein heilt annan stad i toget:p

Torstein og Daniel

Tina og Guro - kjempebra folk frå skulen min som eg syns eg har litt av kreden for at blei med oss:)

Eh, jeh, FpU dukka opp i år òg.

Allllle menneska i byparken for å høyra på appellar etter toget:)

Wall Street, Oslo, Norge, Jordkloden, Melkeveien

2007-04-18T05:42:00.000-07:00

Dette fekk eg høyra på P4 for ikkje så alt for lenge siden:

"Krefter i Arbeiderpartiet og norsk næringsliv jobber for å gjøre Oslo til et finanssentrum på linje med London og New York."

Og så kunne eg heilt sikkert kome med masse saklege, fine kommentarar på kva eg syns om dette og kvifor eg syns det og det, men:

KVA I HELVETE ER DET ARBEIDERPARTIET TENKJER PÅ?!?! Forstår dei ikkje å ville gjera Oslo til eit finanssentrum og å samarbeida med det eg ser for meg er næringslivet sine storsjefar og børsaksjonærar ikkje på nokon som helst måte heng i hop med sosialismen idear? Greit, dei er sosialdemokratar, dei aksepterer det kapitalistiske samfunnet, men eg trudde heile poenget var å gjera det beste ut av det ein ikkje kan fjerna, ikkje å arbeida for det ein ser på som feil? Og miljø, kven tenkjer på miljø oppe i alt dette?!?

Våren kom

2007-03-27T05:07:00.000-07:00

Sola skinner, det er så varmt at vi kan vandre rundt i t-skjorte og om tre dager er det påske. For ikke å snakke om at jeg er ferdig med vidergående for alltid om elleve uker. Dette fortjener litt oppmerksomhet, syns du ikke? Det er jo tross alt et helt år siden sist at vinteren forsvant og at det begynte å gå mot sommer. Jeg anbefaler alle å plukke med seg mat, iskrem, musikk, et teppe og/eller noe annet man syns passer, og sette seg på en solfylt, grønn, ikke-så-veldig forurenset slette. Nyt solen, ikke tenk på alt som stresser eller gir bekymringer, bare slapp av og nyt at vi er på vei mot masse lys og masse varme.

Ein kan vel bare gjera det offisielt med ein gong

2007-03-23T15:36:00.000-07:00

Der Gartenwurm eksisterer ikkje meir. I alle fall ser det ut til me i bandet er enige om at det ikkje fungerer. Ingan stor sak, eg reiser jo vekk om mindre enn eit halvt år uansett. Men litt trist er det, me hadde det så kjekt i byrjinga!

Høsten 2007

2007-03-15T10:07:00.000-07:00

http://kulturstudier.no/index.php?keyword=Spansk

Der har du hva jeg skal gjøre. Helt hundre prosent sikkert nå. Fikk bekreftelsen i dag.

Kyle er morsom

2007-03-12T06:12:00.000-07:00

Jeg skulle ønske jeg var like smart som han, lille FrPeren vår!

Kyle: ”Me vil ha ein svak stat i den forstand at staten ska holda seg utenfor de områdene den ikkje har någe med, men me vil ha et sterkt politi, stærkt militær og så videre..”

Yri: ”Så staten ska kunne banka deg opp, men ikkje hjelpa deg?”

Kyle: ”Ja!”

Hurra, nazi-Tyskland og Stalin-Sovjetpolitikk. Høres gøy ut. Noen andre som vil være med? Ikke det? Hold deg unna FrP.

Tulll

2007-03-09T02:32:00.000-08:00

Eg taklar ikkje russetida. Det heile er noko stort tull. Eg kjem aldri til å kunne forstå dei som har gleda seg til og planlagt russetida heilt sidan dei gjekk på barneskulen, og eg kjem aldri til å forstå at folk gidd å bruka mange tusen kroner på klede og anna tull dei berre skal bruke i ein månad. Kleda er stygge, overprisa og unødige. Nå har dei i klassa mi fått russekleda sine, og eg sitt å er skikkelig nøgd fordi eg veit at eg slapp å sløsa bort penger på det tullet. Diverre brukte eg penger på på billett til russetreffet i Kongeparken, på de tider då eg endå trudde eg skulle bli russ. Der kjem eg no ikkje til å dra, ettersom eg ikkje er russ, så om nokon vil kjøpe billetten min, er det berre å gje meg signal. Me får diskutera prisen:)

2007-02-26T12:17:00.000-08:00

BE THERE!!

Asphyxsis - the true story

2007-02-20T06:15:00.000-08:00

Dette er en tekst om Asphyxsis. Den er ikke skrevet av meg, så jeg vil ikke ha kred for verken innhold eller skrivefeil. Jeg poster den ganske enkelt her fordi det kan hende andre syns den er like interessant som meg.

"Nå sitter vi her, i et lite og kaldt klasserom, alle sammen like spente på det som venter oss: et intervju med det unge prog. metal bandet Asphyxsis. Vi sender hverandre spente blikk, men ingen tørr si et ord i tilfelle de plutselig skal komme inn, og før vi vet ordet av det, er de der.

En nervøs Martine stiller usikkert og sjenert det første spørsmålet, hvor lenge har dere vært et band?
Alle i Asphyxsis begynner å snakke i munnen på hverandre og krangler lenge om det var 1 år og 3 måneder, eller om det var 1 år og 4 måneder. De kommer til slutt frem til at de hadde vært et band i 1 år og tre måneder. Aller første gangen de hadde opptredd sammen som et band var i kantina på skolen, hvor de hadde hoppet rundt om kring i kostymer og lange parykker.
Det de i bandet er veldig strenge på at vi skal få med oss, er at Asphyxsis ikke hadde de samme personene i bande da de startet, som de medlemene de har nå. Da de startet hadde de en annen bassist, ikke tangenter, ikke vokalist og en annen trommis.
Vi spør videre om hvordan de kom til de bandmedlemmene de har nå, og de forteller oss historien om trommisen og vokalisten.

Historien om vokalisten i bandet er faktisk litt morsom. Egentlig har han vært med helt ifra begynnelsen, men han har blitt sparket og tatt inn igjen flere ganger. Det som hendte var at før hver konsert de skulle ha, fant de ut, tre-fire dager før konserten, at de ikke hadde en vokalist. Da ringte de altid opp Lars, som nå er den faste vokalisten, og bedde ham være vokalist for bandet. Før konsertene var de altid veldig hyggelige mot ham for å få ham til å synge på konserten, men etter hver konsert sparket de ham ut av bandet med en gang fordi han hadde sunget så dårlig. Slik fortsatte det lenge, helt til bandet vant talentianden 16. mai, hvor de vant penger til å spille inn demo, spilte inn demo, og fikk solgt over 80 stykker. Etter dette fikk Lars være fast vokalist i Asphyxsis, og Asphyxsis har hatt mange konserter og er et kjent og godt ansett ungdoms band, i Stavanger miljøet.

Den andre historien er vell kanskje litt mer tragisk enn den første, men alikevell er den utrolig morsom. Den opprinnelige trommisen, Aleksander Naley var en ganske dyktig trommis, men, han hadde fire ting de ikke likte... Han luktet vondt, brukte en liter gelè i håret hver dag, hadde en nese full av busemenner og snott, og sist, det aller verste: han hadde en stor lidenskap for boyband, som ingen andre i bandet delte med ham. Dette var nok hovedgrunnen til at Aleksander Naley ble sparket ifra bandet...

Nå er vi ikke lenger sjenerte og nervøse, men snakker mye, og ler sammen med bandet, som viser seg å være ganske hyggelig, og ikke skumle, innesluttede typer som vi hadde fryktet.

Neste spørsmålet vårt handlet om deres inspirasjoner, både hver enkelt person og musikken de spiller i bandet. Hver enkelt person, ramser opp hundrevis av navn på band og artister, som meste parten av dere som leser dette ikke kommer til å ha en anelse av hvem er, så vi dropper å skrive det ned, men det meste går i kjente gitarister og bassister, Metallica, Iron Maiden, Guns N’ Roses, og noen mørkere black metal band.
Selve musikken de spiller i bandet er det stor krangel om hvem de er inspirert av, men til slutt kommer de frem til et band som fikk dem til å spille ”anderledes” musikk, Dream Theater. I begynnelsen spilte de cover låter av band som Guns N’ Roses, The Hives og Metallica, men med en gang de hørte Dream Theater, bestemte de seg for å spille anderledes musikk enn alle andre. Nå spiller Asphyxsis proggresiv metal, og er et ungt lovende band, med gode utsikter for fremtiden. De har nylig hatt en ”minitour” som bestod av to konserter på tribute, og en konsert på ungdoms klubben metropolis.

Medlemme i Asphyxsis begynner å gjespe, og magene begynner å rumle, og vi kjenner også at hodene våre blir tunge. Et av medlemme begynner å se ut vinduet og sier ”se, elevene begynner å gå hjem nå.” vi tar hintet, takker for intervjuet, og går. Dette har vært et spennende intervju, og vi gleder oss alle til å få høre mer ifra dette bandet!"

Egentlig ganske søtt!

Halvnaiv gjennomgang av Rogaland Ap sitt årsmøte

2007-02-18T07:17:00.000-08:00

I helgen gikk Rogaland Arbeiderparti for seg i Sandnes, og flink som jeg er, var jeg tilstede med stemmerett og det hele. I stedet for at de som måtte lese dette skal sitte å kjede seg med kjedelige detaljer, skriver jeg heller ned notatene jeg tok under møtet, der ikke alle er like seriøse, av den grunn at jeg ikke alltid føler meg seriøs. Ingrid har også skrevet kommentarer, og de vil jeg putte inn i paranteser med I: inni. Eksempel (I: Jon er tøff)

LØRDAG

Kulturelt innslag/underholdning:
- To små barn som lager musikk
- Vi synger en sang

Innledninger:
- Arne prøver å hjernevaske oss til å tro at Sandnes er en vakker by.
- Frode Berge lurer på om vi har møtt noen som savner skatteletten de fikk av sist regjering, samtidig han kritiserer FRPs ikke-eksisterende miljøpolitikk. Er liksom Ap så mye bedre?!? Ok, FRP stemte imot Kyoto ("USA har ikke skrevet under"), men Ap kunne vært mye bedre de også.

Pause:
- Gratis softis, så mye vil ha, HURRA!

Debatt:
- En mann som ingen forstår hva sier fremmer et forslag. Alle blir lettet når forslaget ble oversendt til redaksjonskomiteen (skriftlig)
- Mann med funky bart liker tog, og det gjør vi (AUF) og!
- Folk er skeptiske til å si nei til kullkraft og gasskraft. Jeg tenker jeg burde si noe, men jeg tør ikke. Folk her er skumle.
- Masse kjedelige mennesker prater. Jeg diskuterer heller hester og disser med Ingrid. (I: FUNSIES!)

Flere innledninger:
- Mr. Bettah N' Bettah (Tom Tvedt) snakker. Jeg kjeder meg før han har komt skikkelig i gang, men gleder meg til han begynner å sammenlikne politikk med lagsport. (I: vil også poengtere at han minner om en mafiaboss, evt. leiemorderperson)
Han tror en er stor når en er tretti cem høy, i tillegg til at han har bølgeskrekk. Dette er vår ordførerkandidat, folkens! Forresten brukte han ikke så mange lagsportsammenlikninger, det var trist. (I: HUGLEIK)
- Siri Paulsen (I: LÆREREN?! SICK) sin LOVAHHBOI (Martin Kolberg) sier masse fint som sosialdemokratiet og hvor flinke vi var som gikk inn i koalisjon på riktig tidspunkt. I tillegg later han som om Mongstad-utbygningen er et bra, framtidsrettet prosjekt. Dessuten snakker han pent om KRF og Høyre, mens han siterer Siv Jensen med "Fremskrittspartiets mål er å bygge ned politikkens makt mest mulig". Han elsker sin egen stemme og tror at vi også gjør det. Han kaller seg LITT smågammal (I: mannen er jo praktisk talt antikk...) før han sier, ordrett: "NÅ SKAL JEG DREKKA" (det KAN hende han la til et ord eller to på slutten av setningen, det er det ingen som vet). Dessuten sier han "Flerkulturelt samfunn!", og jeg sier HURRA, men ikke høyt. Når han sier "Denne talen er nå over", begynner alle å le. Sikkert fordi de vet han kommer til å prate i ti minutter til.
- Unn-Therese snakker om kvinnenettverkets viktigste sak: Kvinner i politikken. Representasjonen for kvinnelige ledere innen politikken i Rogaland har sunket. Æsj.

Debatt rundt border:
- Jeg og Elise setter oss ned på et vilkårlig bord med stort sett masse eldre herrer. Noen prater alt for mye og er konservative, andre prater nok og hadde litt hyggeligere meninger.

Mer årsmøtedebatt:
- Jeg skal holde innlegg. Jeg DØR.
- Birgitte og Daniel holder debattinnlegg og er veldig flinke. De snakker om psykisk helse og miljøsaker.
- Samferdsel, samferdsel, samferdsel. (I: Litt mer samferdsel)
- EN DANSKE!!! Jeg hukser ikke hva han sa, men det var noe bra.
- ...og en mann som ikke kan engelsk (Jon Lund, får jeg vite etterpå. Hihi, Jon Lund) som er hyggelig. Han liker miljø og AUF! (I: veldig godt)
- Jeg holder innlegg om at vi må gjenninnføre panteordning for polflasker. Birgitte skriver: Yri
TAR AV på talestolen! Yeah!
- Arne sier noe jeg faktisk er enig i. SJELDEN begivenhet.
- Hun som sitter forran meg er oppe og kritiserer at vi bare prater om FRP sin tullepolitikk hele tiden, og jeg er enig. Dessverre fikk hun ikke tid til å snakke om alt det hun ville nevne: miljø, skole osv. STAKKARS.
- Mann med briller snakker om Fairtrade. Litt "old news", ettersom Stavanger AUF har holdt på med det i et år?!?

Tale:
- En som skulle være morsom fordi vi så trøtte ut. He FAILED!!!!

Middag:
- Jeg rekker den ikke fordi jeg skal til Kamilla med Erlend. Synd.

SØNDAG

Start:
- jeg kommer for seint pga. transportproblemer. Men jeg går visst ikke glipp av noe stort, for jeg får inntrykk av at det er de samme som har snakket som i går, og at de neppe har sagt noe revolusjonært. Jeg er sulten, og har ekstremt lyst på kaffe. (I: Skal jeg stjele Jon sin kopp til deg? :P)
- Jone fra NU holder tale, hurra! For en gangs skyld hører sikkert Apene på han også.

Avstemming:
- Nei til kullkraft blir avvist, ÆSJ. Men vi fikk igjennom tre ukers politisk fravær, og det er ko strålende! (I: Kullkraft er forøvrig BITCHEZ)
- Frede snakker masse om ALT. Kjedelig.
- FORSLAGET "MITT" OM PANTEORDNING PÅ VINMONOPOLFLASKER BLIR VEDTATT!!! =D (I: Yri = HELT)
- Frode Berge har rosa skjorte på. En annen mann har enda mer rosa skjorte enn han igjen. (I: THAT'S HOT)
- Stakkars Sola, de får ikke ha representant på landsmøtet.
- Stakkars Randaberg, Tom Tvedt er ikke NUMMER EN på listen over hvem som skal på landsmøtet. Han er bare nummer to. Huff og huff, tenk hvis han ikke får være lagkapteit? CRY ME A RIVER.

Og så var vi ferdige! Det bør forresten nevnes at mange av AUF sine saker ble vedtatt, og at mange miljøsaker ble vedtatt. Dette varmer mitt politiske hjerte.

Sigyn

2007-02-03T17:46:00.000-08:00

Sigyn tar opp ca. all fritiden min i disse dager, så hvorfor ikke lage et innlegg om det? Sigyn er da altså St. Svithun sitt skoleteater, og jeg er lydtekniker. Vegar Hoel er regisør, stykket heter Først blir man jo Født og premiæren var på fredag. Stykket skal gå frem til fredag, og jeg anbefaler alle som har tid og litt penger til å ta en tur innom. Det begynner halv åtte hver kveld, og billettene koster 40 for barn, studenter o.l. og 80 for voksne.
Etter premiæren hadde vi en utrolig hyggelig premiærefest, der jeg presterte å bli veldig, veldig dårlig, noe jeg ikke pleier å bli, og akkurat det søkkte litt. Men hei, det er lite spennende å lese om, så jeg poster heller bilder som ble tatt de to dagene før premiæren. (Fotografer: meg selv, Marthe, Joacim, Olaug)

Menneskene som står for musikken

Markuz Schletten

JC/Magnar

Lyd- og lysteknikerne pluss en av statistene i stykket.

Ingrid, Tine og Sutterud danser

Vegar (som ikke ser så veldig fornøyd ut for at Joacim tok bilde av ham)

Kaffeansvarlig Bror-Magnus

Bror-Magnus aka Viktor

Markus trommer

Postkassen!

Gledessprederne og skuespillerne Lars og Marthe

Lars igjen...

Hæ, hva får deg til å tro at vi ler av JC?!?

Egentlig skulle jeg ha et til bilde her, men det får komme seinere, ettersom det plutselig ikke gikk an å lase opp flere.

Og, bare fordi jeg syns det var utrolig morsomt i bakrus/overtrøtt/scrabble-modus:
"Dette er Ivana som vil sage Markus Hagen: SAG YFO"
Jeg tror jeg og Bror-Magnus har veldig lik, rar og halv-dårlig humor.

Musikk for alle penga, hele tiden

2007-01-25T14:00:00.000-08:00

Jeg har trommesett i kjelleren. I tillegg til forsterkere og alt sånn stuff. Jeg har mulighet til å øve med band i kjelleren. Og jeg gjør det. Hver eneste dag denne uken, bortsett fra mandag, har Der Gartenwurm øvd i kjelleren, med Jokke på vokal. Sangen vår har blitt tøff, tøffere enn jeg trodde den skulle bli, og folk har hørt på oss og gitt positiv tilbakemelding. Det er kjempegreit. På lørdag skal vi spille på UKM, Jørpeland, og jeg tror det kan bli ganske bra. I morgen skal vi øve i timevis, før vi skal synge Singstar og se Pulp Fiction.

Promoteringen av Johnny Hancocks går også bra. De skal spille på Jørpeland (JA, det er DER det skjer) den 3. mars. Jeg halvveis skaffa dem giggen, og har fått masse folk til å si at de skal gå på konserten. I tillegg har jeg klart å få fire folk til å si at de vil ha en demo hver, så hurra! Jeg føler meg flink xD

Egentlig har jeg ingen penger å bruke på musikk akkurat nå, men det er fint å late som om. Jeg vil shoppe på Platekompaniet når stipendet kommer!

Sånn ellers: I morgen har jeg prøve i nyere historie. På mandag og tirsdag forsov jeg meg til skolen. I dag var jeg og Christian på sykebesøk hos Sletten, med kiwier og druer og appelsinjuice som gave. Særemnet har jeg kommet i gang med - og bra er det, for det skal leveres 12. mars. Jeg hadde nylig en vellykket (tror jeg) framføring om adventister i religion, og en ikke så vellykket muntlig engelskprøve.

I går fikk eg besøk.

2007-01-13T04:03:00.000-08:00

En kort oppdatering...

2007-01-12T10:03:00.000-08:00

...ettersom det er evigheter siden jeg har skrevet noe.

Det er fredag. Jeg er ikke helt frisk og en smule utslitt. Uka har bestått av lesing til fire prøver, masse lekser og et par møter. Mye å gjøre, men ikke så mye at jeg ikke kommer igjenom det på en eller annen måte.

Sist helg var jeg med AUF på Rennesøy. Seminarhelg, eller noe i den duren. Det var veldig morsomt og lærerik, selv om ingen av dem jeg kjenner best, er mest med og er gladest i av AUF-medlemmene var der. Det som skjedde der var at vi lærte om diverse saker, som f.eks. internasjonal politikk, feminisme, miljø, Palestina, skolepolitikk, å være folkevalgt osv., i tillegg til å se sinnssvakt mange filmer natta lang. Gøy, gøy.

Mandag hadde jeg to fritimer midt i skoledagen, som resulterte i at meg og Christian drog hjem til meg, med Hagen og Sletten (som IKKE hadde fritimer..) på slep. Planen var å se en film, men det endte opp med at vi først satt forran macen en stund, før vi satte på Guns N' Roses Live in Tokyo-DVD. Etter hvert byttet vi for så vidt til Kaizers Orchestra-DVDen.

Tirsdag var jeg på styremøte, onsdag hadde jeg fagstil i bokmål, i tillegg til at jeg var på 1. mai-møte på SV-huset. Torsdag hadde jeg tre prøver, men jeg var syk, så det ble til at jeg bare tok en av dem. Det suger egentlig at jeg ikke tok alle, men jeg tror neppe det hadde gått bra om jeg hadde gjort det, for jeg var ikke akkurat tilstedeværende.

Fredag er i dag, og i dag har jeg fått to anmerkinger i samme time av samme lærer - en lærer jeg aldri har fått anmerkning av før, i et FAG jeg aldri har fått anmerkning i før. Det var ugøy, men jeg kan ikke si annet enn at jeg faktisk fortjente det. Rettslæren var kjedelig, og i Nyere Historie ble jeg dårlig, så jeg satt ute i skolegården i stedet for å jobbe med oppgavene vi fikk utdelt. I gymmen satt jeg å så på før jeg stakk hjem, og hjemme har det skjedd lite spennende til nå. Jeg har spilt bassgitar, importert CDer til macen og fått beskjed om å oppdatere bloggen min. Seinere får jeg besøk av masse raringer som skal se film her, og det blir antageligvis veldig gøy = jeg gleder meg. I morgen skal jeg og pappa finne ut av om vi skal selge Tila (hesten vår), og jeg krysser fingrene for at hun får bli.

Det var vel stort sett det. Så spennende har jeg det for tiden. Takk for oppmerksomheten!

Årets julegaver

2006-12-23T18:07:00.000-08:00

Nå blir det muligens litt mange lister på rad her, men det får så være.
Her følger en oversikt over hva jeg fikk til jul i år. Listen er skrevet i alfabetisk rekkefølge, og oppdateres etter hvert som jeg får mer gaver.

Ane Brun - A Temporary Dive (Cecilie)
Ane Brun - Spending Time With Morgan (Tjoms)
Charlie og Sjokoladefabrikken (Roar xD)
Corpse Bride (Oli)
et tre på Madgaskar og gavekort på kino (Vivvi og Hans Jørgen)
gavekort på Platekompaniet (Ida Eline og Vilje)
gavekort på Steen & Strøm (onkel, tante, Ivar og Martin)
hangover-røkelse (murstein)
kjole (mormor og morfar)
Mr. Bungle - Mr. Bungle (Christian)
Peeping Tom - Peeping Tom (Ida)
penger og juelpynt (farmor)
penger og sokker (pappa og Cecilia)
Play Station 2 m/ Singstar (mamma og Ove, til meg, Oli og Joakim)
Rolling Stones-glass (Hanne)
rytmeegg (Frida)
t-skjorte og button (Tord og Renate)

PS! Når jeg finner noen mystiske, er det fordi jeg føler de sitter inne med all slags kunnskaper og lure, filosofiske tanker og ideer. Disse er mennesker jeg har lyst til å vite alt om, kjenne inn og ut, samtidig som jeg er sikker på at jeg aldri kommer til å nå særlig frem i det hele tatt, ettersom jeg ser på dem som noe over meg.

Merry Christmas (I Don't Want to Fight Tonight)

2006-12-22T05:51:00.000-08:00

En liset over julesangene som finnes på macen vår (legg merke til at det ikkje e MIN, men VÅR, som i HEILE FAMILIEN sin):

Ramones - Merry Christmas (I Don't Want to Fight Tonight)
Kill Hannah - A New Heart for Christmas
Elmo and Patsy - Grandma Got Run Over by a Raindeer
The Darkness - Christmas Time
Boyzvoice - Let Me Be Your Father X-mas
Chris Rea - Driving Home for Christmas
My Chemical Romance - All I Want for Christmas is You
Tori Amos - Winter
Robbie Williams - So This is Christmas
Diana Krall - Christmas Time is Here
Diana Krall - Have Yourself a Merry Little Chrismas
Diana Krall - Jingle Bells
Faith Hill - Jingle Bells
Red Hot Chili Peppers - Snow (Hey Oh)
John Lennon - So This is Christmas
Jewel - O Little Town of Betlehem
Trans-Siberian Orchestra - Christmas Eve, Sarajevo
Trans-Siberian Orchestra - Christmas Canon
The Pogues - Fairy Tale of New York
Nightmare Before Christmas - Kidnap the Sandy Claws
Nightmare Before Christmas - What's This

Man prøver desperat å komme i julestemning, ey? Så når det uansett ikke hjelper å høre på denne.... interessante blandingen av forskjellige julesanger, skriver man dem heller ned. Ikke at jeg føler at det er juleaften om to dager noe bedre nå.

Laurdagen min i bilete

2006-12-17T12:51:00.000-08:00

Møte med Eli:

Leiking ved Svithun:

Bandøving:

Besøk hos Frida:

Sosial samankomst hos Kathrine:

Ønskeliste

2006-12-15T11:47:00.000-08:00

[insert a bunch of stuff here]

Bassgitar

2006-12-12T15:46:00.000-08:00

I dag fikk jeg meg en meget sexy bassgitar.

Og det var alt jeg hadde å meddele, i grunn.

Og forresten: jeg hadde en veldig fin helg for ikke lenge siden. Den gidder jeg ikke skrive om nå, siden jeg har alt for mye annet å tenke på, men jeg smiler fortsatt når jeg blir minnet på den; ettersom Kristoffer var med på den delen av den som faktisk var bra, kan du heller lese om den i hans blogg. Hvis du er veldig nysjerrig på hva han, meg, Sletten, Hagen og Oli fant på.

Bæm bæm Gwæh

2006-12-03T13:21:00.000-08:00

Etter å ha sletta eit jævlig rot av eit blogg-innlegg som eg skreiv klokka fem i natt, var det vel kanskje på tie å skriva eit nytt? Ikkje eit rotete, så klart. Eg liker ikkje rotete innlegg, men mindre dei gjer mening, og det gjorde definitivt ikkje mitt. Du hadde sagt deg enig om du hadde lest det, men nå sletta eg det jo, så.. gøym det.

Denne helgja har vært roleg og hyggeleg. På fredag var meg May Lis, Trond og Thomas på konsert. Bandet var Big Bombastic Collective (som eg ikkje veit korleis eg skal stava), og eg tykjer det var skikkeleg bra. Etterpå sat eg og broren min heima og kjeda oss, heilt til Joakim og Jacob kom på besøk i 2-tia. Etter det, sat me og kjeda oss saman med Joakim og Jacob. Eg la meg for å sova i fem-tida.

På laurdag sto eg opp i halv 10-tida, som eigentleg var alt for seint, fordi eg skulle på nominasjonsmøte med Rogaland Arbeiderparti. Eg er nummer 44 på fylkestingrepresentantlistene deiras, skjønner du. Med andre ord bler eg sannsynlegvis 35. vara til fylkestinget, eller noko slikt. Tipper du er skikkeleg imponert.

Ein eller annan gong på laurdagen fekk eg for meg at eg hadde skikkeleg lyst på taco, og bestemde meg for å senda mamma og svensken på kino, slik at eg kunne invitera nokre venner heim for å gjere nettopp det. I 9-tida sat altså eg, Sletten, broren min, stebroren min, Roar, John og Ida og spiste taco. Etterpå såg me A Nightmare Before Christmas, før folk byrja å gå heim. Det var veldeg koseleg. I det minste tykjer eg det.

Den natta blei eg sitande alt for lenge oppe.

Klokka 12 på søndag sto eg opp. Eg spiste frokost, øvde til norskprøve, ringte Pingoo og drog på bandøving, noko som gjekk sykt bra i dag. Føler eg får til å spela bassgitar skikkeleg nå, og det må jo vera ein bra ting? I alle fall, me eig, og om ikkje lenge skal me spela på Strand VGS. si juleavslutning.

Bursdagen min

2006-11-20T14:33:00.000-08:00

17. november var den store dagen - min 18. fødselsdag. Planen var at dagen skulle bli konge og at helgen generelt skulle bli bra. Dette syns jeg at jeg klarte til en viss grad - jeg tør nesten påstå at de var den beste og verste helgen i mitt liv, i alle fall på sett og vis.

Selve bursdagen min var veldig bra. Jeg hadde lagt alt jeg trengte klart kvelden før, så fredag morgen gikk veldig greit. Jeg hadde god tid, som vil tilsi at jeg slapp å stresse som et helvete for å rekke bussen. Skolen gikk også veldig fint, da folk var veldig hyggelige mot meg, kjøpte godteri og Farris til meg og i det hele tatt fikk meg til å føle meg veeeldig spesiell. Etter skolen dro jeg hjemom og ordnet noen småting før jeg møtte Erlend i byen og kjøpte drikkevarer, både på Vinmonopolet og på Meny. Det var kjempegøy, for jeg ble spurt om legitimasjon begge steder, og fikk gratulasjoner fra de som satt i kassene. Det var en skummelt herlig følelse, egentlig.
Vel hjemme igjen stappet jeg drikkevarene jeg hadde kjøpt til meg selv og for andre inn i kjøleskapet, og etter hvert kom Murstein på besøk for å legge fra seg sine, som resulterte i at jeg, henne og broren min varmet opp til festen seinere med en øl hver mens vi så Simpsons og Family Guy på TV.
Grunnen til at Murstein (among others) la fra seg drikkevarer hos meg, var at før festen begynte, skulle alle jeg hadde invitert på Johnny Hancocks-konsert, der det ikke var lov til å ha med seg alkohol. Konserten, den var vellykka til tusen. Alle jeg prata med syns det var veldig bra, og selv elsket jeg det veldig høyt og inderlig. Flinke, funky kammeratene mine som har et av de beste rockabanda som har eksistert de siste 10 årene. Masse bilder fikk jeg også tatt på konserten, ettersom jeg fikk et fancy, vakkert, elskbart digitalt speilreflekskamera av mamma, pappa, steforeldrene mine, onkel, mormor og morfar til bursdagen. Det eier, blidene eide, alt eier.
Etter den übergeniale konserten, dro folk etterhvert hjem til meg. Jeg storkoste meg, i alle fall den delen av festen som foregikk på fredagen, men i løpet av natten ble ting litt mindre bra. Selv om jeg har masse geniale venner som gjorde det bra, var det også noen blant de som var der som var litt mindre geniale, og som knuste veldig mye, sølte veldig mye og i det hele tatt gjorde at ting ble litt småfucka. Dessuten var det mange som hadde sagt de skulle komme, men som ikke gjorde det, uten å gi beskjed, og det var egentlig lite morsomt. Det var en periode jeg var veldig nedbrutt fordi jeg følte alt gikk til helvete, men det gikk heldigvis over.

Dagen etterpå følte jeg derimot igjen at ting hadde gått skikkelig dårlig. Selv om fantastiske Roar, Leffi og Frida hadde rydda bort alle flaskene i stua, og andre også hadde hjulpet til å rydde, var det masse alkoholsøl på gulvene OVER ALT, i tillegg til store mengder glassgår, som var lite morsomt. Jeg brukte hele lørdagen og søndagen på å rydde og vaske før det ble reint nok til at en kunne skryte av det, og dette var jeg ikke heeelt fornøyd med. Lov til å ha fest igjen tror jeg neppe jeg får på en stund. I tillegg tror jeg ikke jeg VIL det heller, ikke enda. Neste gang skal jeg hvertfall ha mindre folk, og visse av dem som var her denne gangen, lar jeg antageligvis være å invitere av praktiske årsaker som dreier seg om annet en hvor stor plass jeg har.
Bandøving hadde jeg på lørdag, men det ble sløvt, og vi ga oss rimelig fort. I stedet for dro jeg, Frida og Murstein å hadde after-party på varmerommet hos meg sammen med broren min, noe som var veldig chill og koselig. Når de to gjestene mine måtte dra, gikk jeg selv til Karoline, der jeg fikk kake, te og Malibu, noe som var veldig koselig. Vi så slutten på Cold Mountain og begynnelsen på Rome, før jeg begynte å sovna og beveget meg hjemover.

Søndagen skulle jeg egentlig til pappa, hovedsakelig fordi det var bursdagen til stemoren min, men på grunn av søndagens fucka bussruter nådde jeg ikke båten, og måtte bli hjemme. På kvelden møtte jeg og broren min Roar i byen, der vi spiste pizza, satt på Amys og så The Grudge 2, som for så vidt var tidenes drittfilm. Det var veldig koselig og en veldig fin avslutning på helga, om jeg skal si det mildt.

Natten etter fikk jeg dessverre ikke sove i det hele tatt (ikke et minutt!!!), og dette var også en av de tingene som gjorde at helgen ble ille på samme tid som den var fin, sammen med sølet og glasskårene og andre negative faktorer. Men, å fokusere mest på det positive er egentlig ikke så vanskelig, og jeg syns alt i alt jeg hadde en fin endelig-18-år-helg.

Hjemmesiden til Johnny Hancocks

PS! Hvis noen vil ha Johnny Hancocks-demoen The Caveman Tapes, er det bare å si ifra. Den koster 30 kroner, eventuell faktura er gratis.

Kvinnekampen

2006-11-07T15:24:00.000-08:00

I helgen var jeg på Rød Ungdoms Feminismefestival, og da finnes det vel ikke noe mer rett og rimelig enn at jeg skriver et innlegg om feminisme?

Feminisme er tross alt en meget viktig ting, spør du meg. Dessverre ser det ut som om ferre og ferre deler dette synet. Intrykket jeg har fått, er at flere og flere syns feminisme er noe skikkelig tåpelig og unødvendig, og dette er rett og slett ikke annet en trist, frustrerende og til å himle med øynene over.

Jeg hadde en gang en samtale med en person som har et veldig negativt syn på feminisme. Han mente for det første at vi hadde likestilling her i landet, og for det andre at feminisme handler om mannehat. Begge deler stemmer veldig lite med realiteten. For det første finnes det fortsatt store, fundamentale forskjeller mellom kvinner og menn her i landet, der kvinnene i de fleste tilfeller er dem som trekker det korteste strået. Er det ikke slik, at kvinner skal være de sårbare, og at menn er dem som skal passe på dem? Er det ikke slik, at menn som viser omsorg blir kalt for "femi" og "homo", fordi dette visstnok er kvinnenes jobb? Er det ikke slik, at kvinner i gjennomsnittet tjener 80% av det menn tjener? Jo, det stemmer. Og jeg kan komme med langt flere eksempler, om folk ønsker det. Det er ikke likestilling mellom kjønnene i Norge, uansett hvordan en vender og vrir på det. Dessuten syns jeg hele argumentet er irrellevant, ettersom kvinnekampen ikke bare foregår i Norge, og det å være feminist ikke bare handler om kårene her i landet. Å være feminist handler om kjønnslig likestilling over hele verden, og tro meg: Det har vi HVERTFALL ikke. Men det tror jeg ikke noen ville prøve å nekte for, en gang.

Feminisme og mannehat er IKKE det samme. Det finnes sikkert flere feminister som hater menn, det skal jeg ikke nekte for, men feminisme i seg selv har ikke noe med mannehat å gjøre. Feminisme handler ganske enkelt om likestilling og frihet til individene. Hvilke muligheter en reelt sett har skal ikke bestemmes ut i fra kjønn i det hele tatt. Det er det feminsme handler om. Dessuten går deltagerne i denne kampen for likhet og frihet også inn for at menn skal ha de samme rettighetene som kvinner på alle punkter. Det er ikke slik at et kjønn skal være over det andre på noe som helst måte - kjønnsrollene skal opphøre til den grad det er fysisk mulig. Både kvinner og menn skal ha de samme mulighetene til å velge hva de vil gjøre i livet, uten å måtte leve opp til nedverdigende kjønnsidealer, der man skal oppføre seg og se ut slik og slik.

Kampen er ikke over, og den eneste måten å endre samfunnet, er å kjempe videre. At ting har blitt bedre, betyr ikke at de har blitt ideelle, og en skal ikke gi seg før målet er nådd.

Jeg vil anbefale folk å lese på Rød Ungdom sine hjemmesider, og lese det som står om feminisme der. For jeg på ærlig innrømme at RU har landets beste feminist-politikk, og er den partipolitiske organisasjonen som jeg faktisk ser gjør noe særlig for å vinne denne ufullstendige kampen.

Landsmøte AUF

2006-10-23T13:22:00.000-07:00

Ja, sist uke holdt altså AUF sitt femtiende landsmøte, og jeg var så heldig at jeg fikk delta. Dette har jeg tenkt å skrive litt om, og for å ikke kjede folk med hva jeg gjorde i pausene og på kveldene, fokuserer jeg veldig på selve politikken.

For det første var det veldig mange flinke folk som pratet i løppet av de fire dagene det hele pågikk. Det var folk fra søsterorganisasjoner i andre land, som jeg alltid liker veldig godt. Folk fra Uganda, Frankrike, USA, Danmark, Sverige var noen av de som pratet til oss, og det var kjempebra. I tillegg hadde vi jo besøk av statsminister Jens, som heldigvis var mye flinkere denne gangen enn hva han var på Utøya, der alle bare var sinte på ham etter han var ferdig. Utenom dette var det veldig mange innlegg som ble holdt av AUF'ere, og jeg følte egentlig jeg lærte en god del bare av å sitte der å høre (for jeg turde så klart ikke ta ordet).

Så folkene var flinke, men det var andre ting jeg ikke er like fornøyd med. Vi vedtok jo nytt arbeids- og prinsippprogram, og jeg kunne godt sett for meg at det var liiittegranne rødere. Rask gjennomgang av hva vi gikk inn for ang. de største sakene:

Gasskraftverk
Vi er ikke imot gasskraftverk i seg selv, men krever Co2-rensing fra dag en. For meg som tar standpunkt til denne saken med et vekstkritisk utgangspunkt, regnes det som et nederlag at vi ikke er helt imot gasskraftverk, men det er i alle fall bra vi krever rensing.

Hvalfangst
AUF er ikke imot hvalfangst så lenge det foregår på bærekraftighet. Jeg er misfornøyd med dette, for jeg mener vi skal rette oss etter internasjonale avtaler og konvensjoner, spesielt når vi er så misfornøyde med at f.eks. USA ikke gjør det.

Høyhastighetstog
Vi vil ha høyhastighetstog rundt forbi i landet. Skulle vel bare mange. Hurra! =D

Karakterer
Vi er for karakterer både på grunnskolen og i vidergående, men vi vil i tillegg ha mer utfyllende tilbakemeldinger på elevenes arbeid. Hva det ble til på universiteter, husker jeg ikke helt, men jeg tror vi var for karakterer der også, absurd nok. Jeg er selv litt usikker på hva jeg ønsker på grunnskolen og på VGS, men jeg stemte imot likevel, og når det gjelder universitetene, er jeg helt helt klart for. Det er vel egentlig ingen grunn til å ha karakter der? Har en bestått, har en bestått, uansett om det bare var så vidt. Nåja... Vi var foresten også for at fravær fortsatt skal føres på vitnemålet. Nei, nei, nei.

Sekstimersdagen
Vi vil ikke arbeide for noen reform der arbeidsdagen skal være seks timer, men jeg tror ikke vi er NEGATIVE til det uansett. Helt fint, syns jeg, men mange andre fra Rogaland ble sure på grunn av det.

BSU
Vi ønsker ikke å avskaffe BSU-ordningen. Nehei, nei. Ikke bra.

Sprøyterom
Ja til sprøyterom! Det var bra...

Verneplikt
Vi vil at kvinner skal ha verneplikt i like stor grad som menn, men at alle, begge kjønn, skal ha lettere for å ta siviltjeneste i stedet for. Vi ønsker også at siviltjenesten kun skal vare i et år, den også.

Monarkiet
Vi er prinsippielt imot monarkiet, men er så fornøyd med den norske kongefamilien at vi ikke gidder å prøve å avskaffe den eller noe. DRITT. REAKSJONÆRT. ÆSJ.

Statskirken
Vi er for skikke mellom kirke og stat. Bort med formålsparagrafen og alt. Bra, bra. Men så er vi for at folk skal få betale kontigent for å være med i trossamfunn, DET er ikke så bra.

Porno
Vi er visst for allminnelig porno, men jeg forsto ikke hva jeg stemte eller hvilket forslag som fremmet hva akkurat der, så... jeg vet ikke. I alle fall er vi for allminnelig prono som viser voksne mennesker som gjør stort sett normale ting.

Så, det var de store sakene. Mye mer ble jo så klart vedtatt. Jeg vil bare nevne at vi blant annet vedtok at lærerene skal velge rektoren på skolen i stedet for at han/hun skal være ansatt. Helt genialt. Dessuten vil styrke staten sitt eierskap i SAS, og ikke gi fra oss NSB, da blir jeg glad.

Vi fikk jo i tillegg nytt sentralstyre. Dette besto av, så vidt jeg kunne se, masse dyktige mennesker, men dessverre ingen fra Rogaland. Martin Henriksen er vår nye leder, og det er jo en hyggelig og flink fyr som jeg tror klarer det bra. Dessuten er Eskil Pedersen nestleder, og han er jo en av de kuleste i hele AUF, så... HURRA! Jeg syns det er trist at Truls og Trine ikke er med i styre lenger, da begge er dyktige mennesker jeg har lært mye av den tiden jeg har vært med, men de lovte i det minste at de gjerne ville dukke opp på diverse kurs og greier, så... det er hyggelig. De er så koselige, tøffe, radikale mennesker, begge to.

Og med det, takker jeg for meg.

Høstferie og "dagen derpå"

2006-10-16T14:42:00.000-07:00

Dette tror jeg har vært min beste høstferie noen sinne. Jeg mener, jeg har ikke vært den personen som har gjort mest utav høstferiene mine. Stort sett har jeg bare vært hos pappa å hengt med folk som har hytte i nærheten, men denne gangen fikk jeg gjort skikkelig mye geniale ting. For det første hadde jeg to filmkvelder, begge med alle tiders mennesker. På den første så vi Gymnaslærer Pedersen, som er en fryd i seg selv, og på den andre så vi Napoleon Dynamite, en film som alltid får meg til å trekke på smilebåndet (som en så fint sier). En annen ting jeg gjorde, var å være på to konserter. Begge med Asphyxsis, begge gratis, begge helt geniale. Jeg merker jeg er veldig glad i det bandet. Nå har jeg demo-EPen deres også, og den er skikkelig tøff. "Asphyxsis is love", sier bare jeg.
Samme dag som konsertene, fikk jeg også masse gratis kaffe og en gratis kinofilm av min inside-arbeider på kinoen, Thomas. Det er praktisk å kjenne han, skal jeg si deg. Ikke bare er han tøff, han kan også dele sånne koselige ting som jeg nettopp nevnte med deg.
Så var det festing, da. Jeg har aldri sett på meg selv som noen stor fest-person, men har begynt å få mer sansen av det i det siste, og i løpet av ferien var jeg ikke akkurat på tre fester, men jeg var i alle fall "ute" (i den forstand at jeg drakk) tre ganger, den ene av dem på Klepp hos Leffi med Christian. Helt, helt flotte kvelder alle tre. En annen av dem var foresten bursdagen til Frode, som var überhyggelig. Hurra!
I det hele tatt har jeg tilbrakt mye tid med mange forskjellige hyggelige bekjente og venner, i tillegg til å bli kjent med flere mennesker også. Sånt kan man jo alltid like. Jeg kommer faktisk ikke over hvor gøy jeg har hatt det.
Dette var da første skoledag etter feriens slutt, noe som alltid pleier å være hardt, men heldigvis ble det ikke slik denne gangen. Skolen var jo så som så, men i fritimen var jeg og diverse i andre i byen, der vi blant annet kastet Kongsgård-grus på hverandre, og det var hyggelig. Etter skolen var jeg på Sigyn-audition, der vi drev med teatersport. Jeg tviler på at jeg for noen rolle, for å si det slik, men utrolig gøy og lærerikt var det uansett. Dessuten var det AUF-møte etter det igjen, og det er jo noe jeg alltid setter pris på. Når det var ferdig, ble tre av mine partikollegaer med meg hjem, der vi spilte musikk og så filmer og pratet og tok tester etc. Alt i alt en veldig hyggelig dag. Jeg er skikkelig fornøyd. Og hey! På onsdag drar jeg til Oslo for å delta på landsmøtet til AUF. HURRA!

Nordmenn og sammensatte ord.

2006-09-26T13:02:00.000-07:00

Norsk er et rart språk. Av de fem språkene jeg minst kan sånn nesten, er det det eneste der vi skriver alle sammensatte ord i ETT ord, med noen få unntak der vi bruker bindestrek. Dette er mystiske saker, og det er søren ikke lett å få til. Det er vanskelig å vite at islandshester ikke skrives islands hester, og at 20-tallet ikke skrives 20 tallet. Dette er jo så klart noe jeg kunne latt være å bry meg om, jeg pleier ikke være den som irriterer meg mest over alt mellom himmel og jord, men dessverre klarer jeg ikke hindre det. Det er ikke det at norsken min er så utrolig perfekt, men akkurat på det med sammensatte ord, det er jeg helvetes så flink til, og derfor tenkte jeg å viderføre mine kunnskaper på akkurat det punktet til allmennheten. Altså:

På norsk skal sammensatte ord være helt sammensatt. De to (eller flere) ordene skal bindes sammen til et helt nytt ord. Jeg syns dette er veldig fint. En slipper forvirringer som KUNNE oppstå hvis man skulle gjøre det som engelskmenn. Islands hester kan jo lett forbindes med "Island sine hester", og det kan vi vel ikke ha noe av?

Håper jeg var til hjelp for noen.

Å gå ut i media når en er uenig

2006-09-06T13:28:00.000-07:00

DET er ungdomspartier veldig flinke til. Noe jeg syns er veldig positivt. Hvordan har det seg at moderpartiene våre stort sett er uenige i det?

Stavanger Arbeiderparti vil ikke gå ut å si at de er uenig med en sak regjeringen muligens skal gå inn for. Dette til tross for at det ikke Ap som har vedtatt det, og motstanden er stor, i hvertfall i nevnte lokallag. Nå kan ikke jeg skrive særlig om saken, siden jeg ikke har satt meg noe videre inn i det, men det er gjelder dette tiltaket som i følge regjeringen skal føre til lavere sykefravær. Flertallet i Stavanger Ap er uenig med tiltaket slik det har blitt presentert. Hvorfor vil de da kun sende beskjeden om deres misnøye til Ap sentralt, og ikke til det offentlige, da også regjeringen? Det er jo latterlig. Ap kommer trolig til å miste stemmere på grunn av dette tiltaket, med mindre det viser seg at det har blitt mistolket veldig, og vi har faktisk et lokalvalg i vente. Hvorfor er Stavanger Ap så redde for å si seg uenig i offentlighet? Velgerene i lokalmiljøet fortjener å vite at vi faktisk ikke har noe med dette å gjøre, og at vi gjør vårt for å vise dette. Vi er faktisk ikke en gjeng med sauer, vi i partiet. Tror dere ikke folket, velgerne, blir lettet over å få vite det?

Pulpit Rockefestival

2006-08-25T04:57:00.000-07:00

Ja, nå var det søren meg på tide å skrive mer i bloggen min. Lang tid har gått siden sist, og mye har skjedd, og det er mye jeg burde nevne. Egentlig hadde jeg tenkt å skrive om hvordan det er å arbeide i Kongparken, men siden det er stresset og utslitelsen på grunn av den jobben der jeg ikke har orka å skrive, lar jeg det heller ligge. Jeg vil heller prate litt om Pulpit Rockefestival som var, vel, sist helg.

Pulpit var kjempesøtt. Ja, akkurat. Søtt. Jeg skulle egentlig ikke der, ettersom jeg ikke hadde penger, men samme morgenen som festivalen begynte, rett før jeg skulle på jobb, sa mamma: "Åh, Pulpit er jo denne helgen, skal du der? Ikke det? Men da drar jeg å kjøper et festivalpass til deg". Ok, det var ikke helt slik, men ikke så veldig langt i fra heller, egentlig. Uansett, etter jobben dro jeg rett til Bjerkstedsparken der festivalen skjer og møtte min gode venn Lars Mathias samt noen andre koselige mennesker som heter Hege, Mari og Kjetlig. Dessverre var det relativt seint, så jeg fikk bare sett Satyricon og Dum Dum Boys, men gøy var det alikevel. Satyricon var kjempemorsomt, mens Dum Dum Boys var genialt. Dessuten møtte jeg noen kule Turbojugend-gutter som jeg var med på Checkpoint Charlie etterpå. Beste utestedet ever. De spilte rett og slett BARE bra musikk. Jeg hørte ikke en sang jeg ikke likte der.
Men uansett. Dum Dum Boys var kjempebra. Det skal jo være et av de beste norske live-banda ever, og jeg er egentlig litt enig, selv om jeg vet om et par-tre jeg syns er bedre.

Neste dag, altså fredag, hadde jeg fri fra jobben, så da kunne jeg vært på festivalen heeele dagen hvis jeg bare ville. Men jeg fikk melding fra Torstein fylkessekretær om at AUF skulle ha stand i byen, og der møtte jeg opp. Heldigvis burde Tosha si, for hvis ikke hadde det bare vært han og Joakim der, og det hadde vært fiasko (ikke fordi de er dårlige, men fordi det hadde vært for få folk). Egentlig hadde jeg tenkt til å gå slik at jeg fikk sett bandet Jackman, men Tosha sa "Åå, Yri, kan du ikke bli litt lenger, fremt il Torstein Skurve kommer?", så jeg ble. Han kom ikke før vi hadde et kvarter igjen.
Når vi var ferdige, var jeg dø-sulten, noe som ikke er lett når en er i byen uten penger, men HEY! Pizza på AUF-kontoret, bli med! Nemlig. Når jeg hadde spist, var klokken masse, og Lars Matihas, som jeg skulle møte på Pulpit, hadde gått ned til byen, fordi det bare var hip-hop band som spilte. Det ble til at vi vandra rundt der litt, før vi traff Erlend, som er en rødhåret, kristen SU'er, og gikk og satt oss utenfor Kongsgård og prata. Det var kjempekoselig. Vi satt ser lenge, men når vi hørte de begynte å spille rock på Pulpit, begynte vi å bevege oss mot Bjerksted. Lang tid tok det jo, fordi vi møtte koselige mennesker på vei som vi diskuterte musikk og emoer med. Alt dette gjorde at det eneste bandet jeg fikk med meg denne dagen, var Seigmen. Uten at det var det verste jeg kunne få med meg. Det var faktisk helt genialt. Jeg ble trollbundet av musikken deres, som jeg har hørt litt lite på i forkant. De var rett og slett sykt bra live, og jeg ble frelst.

Lørdagen var den eneste dagen jeg dukka opp tidlig nok til å få med meg ca. alle konsertene, så selvfølgelig måtte denne dagen inneholde stort sett bare dritt. Her snakker vi Dog Eat Dog, Elvira Nickolaisen og Morten Abel. Det eneste jeg likte av konserter denne dagen, var Thomas Dybdahl. Den var veldig fin, men alikevel. Jeg kunne godt fått litt bedre musikk den siste dagen.
Alikevel var søndagen den morsomste dagen uansett, rett og slett fordi jeg møtte så utrolig mange hyggelige, geniale og rare mennesker. I tillegg til Erlend, Lars Mathias, Hege, Mari og Kjetil, som jeg var med andre festival-dager også, møtte jeg igjen "gamle" bekjente som Frida og Dani, samt helt nye mennesker som f.eks. Roar og Rakel. Å skrive opp alle jeg pratet med ville egentlig være ganske vanskelig, for det første fordi det var veldig mange, og for det andre fordi jeg nesten ikke husker navnet på noen av dem (beklager det). Utrolig gøy var det uansett, det skal dere ha. Alle sammen. Jeg hadde det genialt, rett og slett.

Jeg vil påstå at Pulpit til de grader var en suksess i år også, og ser frem til neste gang, hvis jeg klarer å dukke opp.

http://www.pulpit.no

Sverige-ferie

2006-08-02T16:13:00.000-07:00

Nå har jeg utsatt dette en smule for lenge syns jeg. Å skrive om ferien min i Sverige. Men jeg innser jo fort at det ikke er så mye å skrive heller, ikke egentlig. Et kort sammendrag skal jeg alikevel få til.

Sverige i seg selv var gøy, men jeg hadde det ikke noe fint der. Jeg, mamma, stefaren min, stebroren min, søskenbarnet til stebroren min og halvbroren min, Tage, bodde i en liiitt for liten med litt for tynne vegger. Tage gråt mye. Andre folk sto opp tidlig og bråkte. Mye sånt. Og jeg fikk ikke sove, av en eller annen uforklarelig grunn. Dessuten var det veldig mye mygg der som stakk hele tidenl. Jeg pleier aldri bli stukket av mygg i Norge. Men det verste var jo klart dette med at jeg ikke fikk sove. Jeg sovnet ikke inn før på morgenen, og når jeg endelig gjorde det, begynte jo dette her bråket som jeg pratet om. Derfor dro jeg hjem en uke før jeg hadde tenkt, nesten to uker før resten av familien min. En noe problematisk hjemreise med bestillingsnummeproblemer og et nesten ikke-nådd fly var det, men jeg var bare sjeleglad for å komme meg bort.

I Sverige gjorde jeg litt forskjellig. Ikke stort, men jeg fikk jo gjort noe. Blant annet kjøpte jeg greier, hovedsakelig i Eskilstuna, i Stockholm og på loppenmarked. En liste, for dem som måtte lure på hva:
--- Pink Floyd-bootleg
--- nye sko
--- skinnjakke
--- en hel haug med brukte bøker, mest politiske
--- to band-t-skjorter

...og sikkert noe til som jeg har glemt ut, men det er vel ikke sååå viktig.

I tillegg til å handle, grillet vi en dag med stefaren min sin familie og slikt. Det var OK. Vi var også rundt å besøkte forskjellige familiemedlemmer og slikt. Flott det også.

Mitt beste minne fra turen: I Stockholm satt jeg og mamma på utekafé, da det var noen gutter som satte seg ned på fortauet og spilte musikk. Flinke var de også, men vakre, rene stemmer, og musikken var bra. Så jeg ga dem småpengene mine, som for så vidt bare var på 30 kroner, og sa til dem at det låt bra. De ble veldig glade og smilte og takket, før de begynte å spille Beat on the Brat, fordi jeg hadde Ramones-t-skjorte på meg. Det var koselig.

Utøya

2006-07-17T03:37:00.000-07:00

I går kveld kom jeg hjem etter AUFs årlige sommerleir på Utøya. Det har vært en helt fantastisk opplevelse, og jeg kunne sikkert skrevet en hel bok om alt jeg har opplevd. Det skal jeg i midlertid ikke gjøre, og har derfor bortprioritert noe i dette innlegget. Ettersom sommerleiren tross var en politisk sommerleir, har jeg fokusert mest på det politiske, i tillegg til om de forskjellige ikke-politiske oppleggene jeg har deltatt i på øya. Det blir lite av hva jeg har gjort utenom, men hvis du har veldig lyst til å høre om det, er det bare å si ifra.

Rogaland AUF ankom Utøya i 8-tiden eller noe slikt på tirsdag kveld. Det var før den offisielle sommerleir-starten, så det var ikke noen spesielle opplegg, men morsomt var det alikevel. Det var en del ande AUFere som hadde ankommet like tidlig, og allerede denne dagen begynte jeg å bli kjent med noen av dem, blant annet når vi spilte fotball like etter ankomsten, når vi badet seint på kvelden og når vi lekte Boksen Går mellom teltene klokken tre om natten.
Onsdag begynte selve leiren. Denne dagen var det ingen gjeste-politikere som holdt innledning, men avtroppende leder av AUF sentralt, Trine Larsen, ønsket oss hjertlig velkommen og holdt en tale for oss. Enda flere AUF'ere ankom denne dagen, blant annet en del fra Oslo og Hedmark. I tillegg ankom en del personer fra AUFs søsterorganisasjoner i Danmark, Georgia, Uganda og Palestina. De skulle være sammen med oss hele uken for å se hvordan vi hadde det på sommerleiren vår og for å fortelle oss om hvordan de har det i sine hjemland.
I 3 - 6 tiden var det forskjellige politiske og praktiske verksted hver dag i løpet av sommerleiren. Denne første offisielle dagen deltok jeg på et politisk verksted innen katogorien "Internasjonalt", der den ene mannen fra AUFs søsterorganisasjon i Georgia snakket om deres situasjon nå og tidligere, og om hvordan fremtiden der ser ut med dagens politiske situasjon i landet. Dessverre fikk jeg litt for lite med meg fra fremføringen hans, da jeg var trøtt og ørene mine ikke helt innstilt på å forstå engelsk med georgisk aksent, noe som det tar litt tid å vende seg til. Alikevel lærte jeg litt, og litt er bedre enn ingenting, og jeg vet egentlig en del mer og Georgia nå enn hva jeg gjorde før.
Det ble ikke noe praktisk verksted på meg denne dagen. AUF hadde fått tak i noen danse-lærere som underviste sving til det ene kurset, men det fikk jeg ikke gått på ettersom jeg måtte (måtte og måtte, jeg VILLE) spille volleyball i Utøyas egen volleyball-turnering. Denne første kampen vant vi (dvs. Rogaland) med glans over Buskerud. Senere på kvelden spilte vi mot Sør-Trøndelag, og den vant vi også.
Etter den andre volleyballkampen, var det Speed Dating arrangert av John på Utøya. Det var ganske tøft. Jeg pratet med veldig mange, og dessverre husker jeg navnet på alt for få, men alikevel. Nye bånd ble tross alt knyttet alikevel. Og bare sånn for å forskjellsbehandle litt, må jeg nevne at tre favorittdatene mine var Fredrik, Joakim og Eskil.
Seinere på kvelden var det disko, men jeg kan ikke akkurat påstå at jeg benyttet meg så alt for mye av dansegulvet. Jeg er jo praktisk talt ingen danser.
Hver natt i løpet av Utøya ble det vist forskjellige filmer. Denne natten var det Butterfly Effekt, som jeg faktisk har villet se en stund, og det var jo litt morsomt. Jeg likte den ganske godt også, men jeg merket at jeg ikke var helt i det rette humøret for å se en slik film. (Og Fredrik, hvis du skulle komme utfor å lese dette, må jeg bare få si at du ikke aner hvor mye du hadde å gjøre med mine innsovningsvansker den kvelden. Noe som i denne sammenhengen er et kompliment).
Torsdag morgen var det tid for politiske innledninger av Thorvald Stoltenberg, Reiulf Steen og et kvinnemenneske fra UNICEF, alle om internasjonal politikk og sånne ting, og det er jo noe jeg er veldig glad i, så jeg storkoste meg. Jeg syns alle tre var veldig flinke, spesielt Reiulf Steen, som var min favoritt-taler av alle gjennom hele leiren. Noe særlig diskusjon ble det ikke, for alle var stort sett enige, men nå tror jeg ikke det var meningen heller.
Jeg var skikkelig dårlig denne dagen, så jeg var ikke med å spilte noen volleyball-kamper. Ikke heide jeg på Rogaland når de spilte fotball heller. Og ikke gikk jeg på noe praktisk verksted. Men, jeg gikk på et politisk verksted. Eskil Pedersen, leder av Oslo AUF, hadde innledning om vekstkritikk og miljø. Akkurat samme innledning holdt han på Evje tidligere i år (eller, små forskjeller var det vel), så jeg satte meg ned på gulvet og sov litt, utslitt og syk som jeg var.
På kvelden var det konserter med blant annet Marit Larsen og Madcom. Det var litt morsomt, men jeg var bare syk og dårlig, og musikken var ikke heeelt etter min smak, kan en vel si. Alikevel hadde jeg en fin kveld.
På nattkinoen denne dagen viste de Hotel Rwanda. En film jeg burde ha sett mange ganger, men som jeg ikke har sett en, og som jeg heller ikke fikk sett denne dagen, ettersom jeg var så helvetes trøtt. Jeg la meg klokken to, akkurat når den begynte.
Torsdag morgen klokken 11 var det igjen tid for politiske innledninger, og jeg var fult opplagt etter å ha sovet noe som er relativt lenge for meg. Denne dagen var det skille mellom stat og kirke som skulle diskuteres, og på talerstolen sto kulturminister Tron Giske, ei kvinne fra Human Etisk Forbund (hva skjer med at jeg glemmer navnet til disse damene?) og en preste-fyr eller noe ved navnet Gunnar Stålsett. Denne dagen ble det litt mer diskusjon, men ikke noe veldige greier å hisse seg opp over. Alle talerne var flinke og sakelige, og de fleste (men ikke alle) AUF'erne var vel også veldig enige.
I dag var jeg igjen med å spille volleyball. Rogaland hadde nå kommet seg videre fra de innledende rundene, men ble dessverre slått av... husker ikke, et eller annet fylke. Jeg tror også vi ble slått ut av fotballturneringen denne dangen.
Etter kampen gikk jeg igjen på et politisk verskted under tittelen Internasjonalt. Denne gangen var det medlemmer i AUF's søster organisasjon i Uganda som pratet om situasjonen der. Jeg lærte veldig mye interessant, noe som egentlig er bra, i og emd at jeg ikke visste stort om Uganda fra før av.
Denne dagen klarte jeg faktisk å få med meg et praktisk verskted. Det var et kurs om debattering. Følte faktisk jeg fikk noe ut av det også, dårlig som jeg er til å sto forran mengder å prate om ting.
Denne kvelden var det LO-quiz (som jeg og laget mitt for så vidt ikke vant i det hele tatt) og karaoke. Det var veldig morsomt, egentlig. Og bare ta det med ro, jeg sang ikke. Men det gjor mange andre, og noen var veldig flinke, andre ganske... morsome.
Nattkinoen viste Kongekabalen, dansk politisk drama. Ikke noe lett å følge med på klokken 2 om natta, så jeg sovna på gulvet og våkna plutselig når rulleteksten begynte.
Lørdag, neste siste dagen før vi skulle dra hjem. Den store dagen da Jens kom på besøk. Denne dagen ble det langt mer diskusjon enn de andre, det kan en trygt si. Spesielt mye kritikk fikk Jens angående arbeiderpartiets og regjeringens politkkk om midtøsten-konflikten og miljø. Det var mange flinke AUFere oppe å sa sin mening, og skal jeg være ærlig, har jeg aldri sett Jens svare dårligere for seg. Kommentarer som "Jeg vet at jeg har rett" og "..og dette er den ENESTE måten å gjøre det på" er ikke akkurat imponernde, og veldig uheldige å komme med, ettersom noen aldri kan ha RETT når det kommer til politikk. Etterpå pratet jeg en smule med Jens, men han ville tydeligvis ikke høre på hva jeg hadde å si, så han løp forran et kamera og pratet med en journalist i stedet for.
Denne dagen var jeg på nok et politisk verksted, og igjen var det av type Internasjonalt. Denne gangen var det medlemmer fra vår søsterorganisasjon i Palestina som pratet om deres tilstand. Greit, nå er ikke Palestina det jeg kunne minst om fra før av, men det var alikevel veldig interessant å få høre det fra deres ståsted. Dessuten handlet det mye om israelske arrestasjoner og fengsler, og det er vel ikke noe jeg har studert så alt for mye i forveien. Noe praktisk verskted gikk jeg ikke på...
Klokken halv 7 denne solfylte og varme lørdagen skulle jeg og Ashad vaske gulvene inne i det ene bygget. Der kom vi over en TV som sto på. Nyheter viste de der. Situasjonen i midtøsten pratet de om. Og så, etter at de var ferdig men oppdatering av alt (det grusome og triste) som hadde skjedd der det siste døgnet, sa de "Situasjonen i midtøsten satte også sine spor på Utøya der Jens Stolenberg var på besøk i dag", og så filmet de MEG, bare meg, som satt der, intullet i palestinaskjerf, og hørte på vår O' store Statsminister. Ganske bra?
Denne kvelden hadde sentralstyret en halvmorsom fremføring for oss, og noen av leirdeltakerne hadde konsert for oss. Det var koselig. På natten var det blant annet disko og bålbrenning som jeg var med på, før jeg gikk å la meg en eller annen gang. Jeg angrer litt på hva jeg lot denne kvelden gå ut på, men hadde for all del en fin siste tid før det var på tide å dra hjem.
Klokken sju ble vi vekket for å kunne rekke å pakke sammen og slikt før vi skulle dra hjem. Irriterende morgen. Jeg fikk ikke sagt farvel til noen av de som ikke var fra Rogaland, og hadde egentlig på ingen måte lyst til å dra hjem heller, men jeg kunne ikke akkurat gjøre noe med det. Tidne min på Utøya har i alle fall vært helt uerstattelig fantastisk og morsom, og jeg ser veldig frem til å returnere dit i fremtiden. Jeg har lært mye, møtt mange forskjellige mennesker og i det hele tatt gjort mye som er verdt å huske.

Torsteins Blogg

2006-06-27T17:35:00.000-07:00

Torstein Tvedt Solberg, trolig en av de mest fornuftige og kloke personene politisk sett jeg vet om, har egen blogg på Rogaland Avis sine sider, og den tenkte jeg at jeg måtte reklamere litt for. I tillfelle noen skulle være interesserte, i alle fall. Der legger han, i følge ham selv, ut alt fra sterke meninger til filosofiske tanker, og jeg sitter her å koser meg med de tre første innleggene mens jeg ser på solen som ikke helt vil forsvinne denne vakre sommernatten.

Ta en titt, det er verdt det!
http://www.rogalandsavis.no/blog/page/torsteinsblogg

Derfor mener jeg...

2006-06-27T16:27:00.000-07:00

...det kapitalistiske systemet ikke kommer til å gi oss mer penger å bruke:

--- OK, vi trenger kanskje ikke betale skatt, men må bruke penger på andre ting som nå er gratis, for eksempel skole og sykehus.
--- Mer penger blant folk gjør at prisene stiger - altså blir det vi har, mindre verdt enn hva det ville ha vært før.
--- Det er uansett bare noen som kommer til å tjene mer, jeg er overbevist om at de fleste arbeidstakere ville fått lavere inntekter hvis arbeidsgiverne sto mye friere til å bestemme. Bare de som allerede har mye, ville tjent enda mer enn det de gjør den dag i dag. Folk flest hadde altså ikke blitt rikere, men fattigere.
--- Arbeidsforholdene hadde trolig blitt dårligere, stress og overarbeid mer utrbredt, slik at en oftere må betale sykehusregninger.
--- Alkoholen blir billigere. Og hva fører det til? Flere kjøper mye mer alkohol, økte alkohol-problemer... enda mer sykehusutgifter, mer utbredt kriminalitet (for så vidt også av andre grunner, blant annet at de fattige får mindre og har mer å stjele, ettersom de rike får mer) og i det hele tatt - mindre mennesker som er i stand til å arbeide.

Du trenger så klart ikke være enig. Noen punkter er stort sett personlige oppfatninger, mens andre er litt mer allmenne.

Roger Waters-konserten last night

2006-06-26T02:50:00.000-07:00

Jeg tror det er det vakreste jeg noen sinne har opplevd. Eller noe slikt. Det var rett og slett helt fantastisk! Jeg sto helt forran, og det var ingenting press i det hele tatt. Alle bare... sto i ro og nøt konserten, rett og slett. Og det er forståelig. Det hele var helt målbinnende og vakkert.
Noen jeg har pratet med mente den første delen ikke var så bra, men jeg er uenig. Den var ufattelig utrolig nydelig, spesielt med høydepunktene Shine on You Crazy Diamond, Wish You Were Here, Leaving Beirut og Perfect Sense. For ikke å snakke med at den begynte med In the Flesh og Mother fra The Wall, som jeg så klart er veldig, veldig glad i.
Andre del var jo uten tvil helt ufattelig bra den også. Hele Dark Side of the Moon ble spilt, og det var fantastisk. Spesielt The Great Gig in the Sky. Jeg skal vel ikke legge skjul på at jeg gråt både under den og under Wish You Were Here. Dessuten var utrolig fint når Breathe og Brain Damage ble spilt.
Etter Dark Side of the Moon-albumet var ferdig spilt, forsvant bandet av scenen igjen, men kom snart tilbake å spilte litt til, og det var denne delen jeg likte best. Det begynte med The Happiest Days of Our Lives etterfulgt med Another Brick in the Wall part 2, før de spilte Vera og Bring the Boys Back Home, før de avsluttet med Is There Anybody Out There og såklart Comfortably Numb. Sistnevnte var helt ubeskrivelig. Det var uten tvil det beste med hele konserten i mitt hode. Alle sang med og alt var så fantastisk.
Under konserten oppnådde jeg øyekontakt med mr. Waters opp til flere ganger, og det er jo ganske spesielt. Neh, jeg vet det ikke er så spesielt, og at jeg antageligvis er evig forglemt allerede, men selv kommer jeg til å huske det for alltid. Ikke bare øyekontakten, men hele konserten, og jeg syns synd på alle verken var der eller på en annen Roger Waters-konsert.
Jeg gir konserten terningkast 6, noe jeg for så vidt gir til ca. alle konserter jeg liker.

Bildegallerier fra konserten:
http://web3.aftenbladet.no/bildegallerier/article310605.ece
http://www.rogalandsavis.no/bildeserier/article2167393.ece

Sydenturer og hårfrisyrer

2006-06-20T14:58:00.000-07:00

Nå har det seg altså slik at jeg liker nyheter, spesielt de om politikk. Jeg liker å få med meg saker og ting som skjer både lokalt og globalt, og å få si hva jeg mener om det. Er ikke dette et flott sted å gjøre nettopp det? Noen vil kanskje si ja, andre ikke. Hovedsaken er at jeg gjør det uansett. Dere kan godt være uenige med meg og slikt hvis dere har lyst.

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=120555

FrP sin pengebruk har jo som mange vet vært fremme i lyset den siste bruken. Det var disse sydenturene som i all hemmelighet ble betalt av statskassen. Ikke bra, ikke bra. Men som om ikke det er nok, viser det seg nå at det norske folks skattepenger i tillegg til disse feriene, også har blitt brukt på å betale Eli Hagens kjole og frisyre, som du kan se i artikkelen jeg har linket til ovenfor. Greit, de sier de vet de ikke har gjort noe ulovlig siden revisorer har gått igjenom alt pengene har blitt brukt til, og flott er det. Jeg skal ikke påstå at det er feil en gang, fordi jeg meget lett kan ta feil i den saken. Det er jo masse jeg ikke vet om her i verden, ikke sant? Men en liten kommentar har jeg alikevel, og den er så enkel som dette:

Ikke nok med at skattebetalerne er nødt til å se på Eli Hagens... spenstige... frisyre, de må søren meg betale for frisøren hennes i tillegg.

Nestle

2006-06-20T14:41:00.000-07:00

Nå skal jeg fortelle en liten historie. En historie som faktisk er helt 100% sann. Ikke sann som i spøkelseshistorie-sann, men sann som i det skjedde meg tidligere i dag. Etter å ha tilbrakt noen timer i byen med mine kostelige venner Silje og Lars Mathias, kom jeg hjem akkurat i det mamma skulle til kjøre en tur for å levere noen saker og å handle barnemat til halvbroren min som er 10 måneder. Hun spurte om jeg ville være med. "Hvorfor ikke?" tenkte jeg og satt meg inn i bilen. I butikken, Helgøs på Mariero, der mamma skulle handle barnemat, sto vi ved barnemat-hyllene og så etter Hip, som har økologiske middager på glass. Mammaen min er nemlig veldig glad i økologiske produkter (noe jeg syns er bare bra). Da mamma sa "De har visst ikke Hip, men Nestle har visst også noen økologiske middager," svarte jeg "Jammen Neste er så skittent". Nå, de som kjenner meg, ville uten videre la være å bry seg særlig mye om det utsagnet. Det er veldig standard meg, og ikke veldig seriøst ment, selv om jeg så klart er enig i det. Jeg syns det meste er skittent, og folk lar meg i fred med det. Så klart kan jeg ikke forvente at personer som ikke kjenner meg skal vite dette, men alikevel ble jeg meget overrasket når en dame som jobbet der sa: "Nå må du passe på hva du sier!" "Javel?" sier jeg. "Hvorfor skal du bry deg om hva jeg sier SOM EN SPØK til moren min?" "Nei, jeg jobber der, og jeg vet hva du mener, du må passe på munnen din!" Og dette sier hun med en veldig sinna stemme. Ikke en rolig tilbakemelding altså, men kjeft. Rett og slett. "Ok, så kjekt for deg, da" sier jeg, og snur meg. Gadd ikke krangle med henne. Men da mamma litt etterpå spør "Har Neste flere økologiske middager enn denne?", svarer faktisk kvinnen, hold deg fast, "Nei, for vi er jo så SKITNE". Som om moren min har skyld i mine meninger om organisasjonen. Dette til tross for at moren min faktisk sto der og åpenbart hadde tenkt å kjøpe Nestle-varer. Med dette kjente jeg at sinnet boblet opp i meg, og for å unngå å ende opp med å stå å skrike til en oversminket, irriterende 50-år gammel kvinne, gikk jeg. Kan du tro det? Hva slags kvinnemenneske er dette? En ting er i alle fall sikkert: om jeg mislikte Nestle før, gjor ikke dette saken noe bedre. Greit at det var tåpelig av meg å si det, men hun trenger ikke ta en spøk (som jeg faktisk påpekte at det hele var) rettet til min mor som et personlig angrep, for så å begynne å la det hele gå ut over moren min. Hvis hun var uenig i det jeg sa, burde hun ikke da kommet med noen fine, sakelige argumenter for å promotere selskapet positivt? Jeg har i alle fall ikke blitt mer glad i Nestle etter dette. Og jeg håper nå denne kvinnen, for hennes skyld, en eller annen gang kommer over en av mine blogger på nettet slik at hun får lest dette, for hvis hun ikke endrer holdningen sin en smule, mister hun sikkert både jobben og vennene sine meget snart.